Faktaboks

Arktisk råd

Samisk: Árktalaš ráđđi; Engelsk: Arctic Council

Arktisk råds organisering
Organiseringen av Arktisk råd: Medlemsstater, medlemsorganisasjoner og arbeidsgrupper. I tillegg har en rekke stater og organisasjoner observatørstatus.

Arktisk råd er et regionalt samarbeidsorgan for de arktiske landene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Arktisk råd er det eneste organet som omfatter alle de åtte arktiske landene.

Seks internasjonale urfolksorganisasjoner har status som permanente deltakere i rådet, hvor 13 ikke-arktiske stater og flere internasjonale og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus. Rådets hovedmålsetting er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis.

Historikk

Utenriksministre
Arktisk råds ministermøte avholdes hvert annet år og samler medlemsstatenes utenriksministre. Her fra møtet i Kiruna i Sverige i 2013, med blant andre Russlands Sergej Lavrov, USAs John Kerry, Sveriges Carl Bildt og Norges Espen Barth Eide.

Etter den kalde krigen tok Finland i 1989 initiativ til et miljøsamarbeid i Arktis. Initiativet førte fram til Declaration of the Protection of Arctic Environment, som ble vedtatt 14. juni 1991 på et ministermøte i Rovaniemi, mellom Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sovjetunionen, Sverige og USA. Denne arktiske miljøvernstrategien er kjent som Arctic Environmental Protection Strategy (AEPS).

På et ministermøte i Ottawa 19. september 1996 mellom Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA ble det vedtatt å utvide det arktiske samarbeidet til også å omfatte økonomisk, sosial og kulturell utvikling i det arktiske området. Dette ble nedfelt i Declaration on the Establishment of the Arctic Council, også kjent som Ottawa Declaration (1996). Anerkjennelse av urbefolkningens spesielle kunnskaper og den betydning dette har for forståelsen av de arktiske samfunn, var sentralt i Ottawa-erklæringen. Derfor ble det i erklæringen slått fast at urfolksorganisasjoner i Arktis kan få status som permanente deltakere.

Konsekvenser av Russlands invasjon av Ukraina

8. juni 2022 publiserte sju av medlemslandene i Arktisk råd (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og USA) følgende pressemelding: «Som følge av Russlands invasjon av Ukraina bestemte sju av de åtte arktiske statene 3. mars at Arktisk råd skulle ta en pause og stoppe all møtevirksomhet og utadvendt aktivitet. Vi gjenopptar nå prosjektarbeidet i Arktisk råd uten russisk deltakelse.»

Samarbeidet i Arktisk råd

Samerådet
Samerådet representerer de arktiske landenes samiske befolkning i Arktisk råd. Her taler Åsa Larsson Blind ved ministermøtet i Fairbanks, Alaska, USA i 2017.
Av /Arktisk råd.
Lisens: CC BY ND 2.0
Tillerson og Soini
USAs utenriksminister Rex Tillerson overrekker formannskapet for Arktisk råd til Finlands utenriksminister Timo Soini på ministermøtet i Fairbanks, Alaska i mai 2017.

Arktisk råds ministermøter avholdes hvert annet år. Formannskapet for ministermøtene roterer mellom medlemslandene. Norge hadde formannskapet i perioden 2007–2009. Norge overtar formannskapet i mai 2023 for en periode på to år.

Utenom ministermøtene blir arbeidet ledet av nasjonale koordinatorer på embetsnivå. Arktisk råds faste sekretariat holder til i Tromsø og ledes av Nina Buvang Vaaja fra Norge.

Det norske formannskapet mai 2023–mai 2025

Med referanse til beslutningen 8. juni 2022 om å videreføre prosjektarbeidet i Arktisk råd uten russisk deltakelse, presiserte utenriksminister Anniken Huitfeldt under en pressekonferanse hun holdt sammen med klima- og miljøminister Espen Barth Eide i Tromsø 28. mars 2023 at «det viktigste målet for det norske formannskapet er å bevare rådet». Utenriksministeren sa at Norge som leder av rådet fra mai 2023 til mai 2025 har fire prioriteringer:

  1. Styrke det arktiske samarbeidet om hav
  2. Styrke det arktiske samarbeidet innen klima og miljø
  3. Under temaet bærekraftig økonomisk utvikling legge spesiell vekt på blå økonomi, bærekraftig skipsfart og arktiske matsystemer
  4. Videreutvikle livskraftige lokalsamfunn for folk i nord

Urfolksorganisasjoner

De permanente deltakerne har anledning til å delta på alle møter og aktiviteter i regi av Arktisk råd. Seks urfolksorganisasjoner har slik status. Disse organisasjonene er:

  • Samerådet
  • Inuit Circumpolar Conference (ICC)
  • Russian Association of Indigenous Peoples of the North (RAIPON)
  • Aleut International Association (AIA)
  • Arctic Athabaskan Council (AAC)
  • Gwich'in Council International (GCI)

Det er opprettet et urfolkssekretariat i København for å bistå de permanente deltakerne faglig og praktisk i forbindelse med deres deltakelse i Arktisk råd.

Land med observatørstatus

Følgende 13 ikke-arktiske land har observatørstatus i Arktisk råd:

Avtaler mellom medlemslandene

Innenfor rammen av rådets virksomhet er det inngått tre bindende avtaler mellom medlemslandene:

  1. Rammeverk fra 2011 for samarbeid mellom medlemsstatene om søk og redning.
  2. Avtale av 2013 om beredskapssamarbeid ved oljesøl.
  3. Avtale av 2017 om forskingssamarbeid.

Arbeidsgrupper

Det er opprettet seks arbeidsgrupper som dekker følgende programområder:

Arbeidsgruppene utarbeider rapporter for medlemslandene.

Betydningen av Arktisk råd

Siden Arktisk råd ble etablert i 1996 er dets internasjonale betydning vesentlig styrket, og rådet har blitt det sentrale forumet for politikkutvikling i Arktis, med fokus på bærekraftig utvikling, beskyttelse av miljøet og næringsutvikling. Dokumentasjonen fra rådet om konsekvensene av klimaendringene i Arktis hadde stor betydning i prosessene som ledet fram til Parisavtalen av 12. desember 2015.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg