Musikklivet reflekterer det kulturelle mangfold blant landets over 60 etniske grupper som tilhører 5 språkgrupper. De dominerende etniske grupper er dan (som tilhører mande-gruppen) og guere (kru-gruppen) i vest, baule (akan-gruppen i sør og senufo volta-gruppen) i nord.

Danfolket kjenner 30 forskjellige instrumenter; mest vanlig er ulike rasler, spalttrommer og regulære trommer, musikkbue, harpelutt og elfenbenshorn. I sangdansen forekommer ofte veksling mellom 1 eller 2 forsangere og hele gruppen; flerstemmighet er vanlig. Alle kan delta i fellessangen, mens solistrollen og instrumentalutøvelse i stor grad er overlatt profesjonelle musikere, gjerne med høy sosial status. Pentatonikk (femtoneskala) dominerer i danmusikken, mens guerefolket også benytter halvtoneintervaller i både vokal- og instrumentalmusikk.

Ca. 50 instrumenttyper er kjent blant baulefolket; blant de viktigste er trommer og bjeller, xylofoner, harpe og harpelutt. Sjutoneskala er vanlig, og en flerstemmighet bygd på parallelle terser (som har mye til felles med europeisk tostemmighet) er utbredt. Senufomusikken er karakterisert ved pentatonikk, rik instrumentalpolyfoni (særlig i xylofonensembler) og en sangstil som gjennom sitt høye leie, og ofte spente stemmeklang, atskiller seg fra stilen blant folkene lenger sør.

I byene blir elementer fra lokal og «innvandret» folkemusikk, vestlig popmusikk og profesjonell griot-sang blandet til en regional urban stil. Europeisk kunstmusikk er innført gjennom skoleverket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.