Lov om beskyttelse av barn mot bruk av tobakk av 19. april 1899 gav hjemmel for at kommunestyrer kunne forby salg av tobakk til barn under 18 år. Den ble avløst av den mer omfattende lov av 9. mars 1973 om restriktive tiltak ved omsetning av tobakksvarer m.v., nå kalt lov om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven). Aldersgrensen for salg av tobakk ble i 1973 satt til 16 år. Etter en lovendring i 2013 er grensen nå 18 år.

Tobakkskadeloven innførte krav om merking av tobakksvarer med advarsel om faren for helseskade ved bruk av slike. Tobakksreklame ble forbudt, det samme gjelder tobakksvarer i annonser for andre varer og tjenester. Fra 1996 er det også forbudt å benytte et merke som hovedsakelig er kjent som et merke for tobakksvare i reklame for andre varer og tjenester, så lenge det aktuelle merket benyttes i forbindelse med en tobakksvare. Fra 2009 ble det forbudt med salg av tobakk fra automater, fra 2013 ble det forbudt med reklame og oppstilling av tobakk i butikker, og fra 2014 ble det forbudt med selvbetjent salg.

I 1988 fikk tobakkskadeloven bestemmelser om røykeforbud på enkelte steder, populært kalt røykeloven. Disse ble gjort mer omfattende i 1995 og 1997. Ved endring i 2003 ble besluttet forbud mot røyking innendørs på alle serveringssteder med virkning fra 1. juni 2004. Ved lovendring i 2013 ble forbudt røyking i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang samt at utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie. Ved lovendring fra 1. juli 2014 ble forbudt bruk av tobakk på og i nærheten av barnehager, grunnskoler og videregående skoler, samt for elever i hele skoletiden uansett hvor de befinner seg.

Forbudene gjelder også bruk av elektroniske sigaretter.

Brudd på tobakkskadelovens ovennevnte bestemmelser straffes med bøter.

Fra 2013 inneholder loven i § 28 en egen bestemmelse som sikrer barn rett til et røykfritt miljø. I dette ligger at barnet ikke skal utsettes for passiv røyking. Bestemmelsen er generell og gjelder således uavhengig av hvor barnet befinner seg. Ansvaret for at barnet ikke utsettes for passiv røyking påligger den som er ansvarlig for barnet. Dette kan for eksempel være foreldre, besteforeldre, barnehageansatte eller skoleansatte. Denne bestemmelsen har dog ingen straffesanksjon.

Det er heller ikke forbundet med straffeansvar å erverve tobakk eller å røyke den selv om man er under 18 år.

Også andre steder i verden er det svært restriktiv tobakkslovgivning med røykeforbud, for eksempel i noen stater i USA. Irland og Italia innførte forbud mot røyking på offentlige steder i henholdsvis 2004 og 2005, Spania og Skottland i 2006. Store deler av Europa har nå en lovgivning på nivå med den norske.

I USA har tobakksindustrien vært gjenstand for søksmål fra røykere eller deres etterlatte med krav om erstatning for påførte helseskader. Mange stater i USA har etter å ha anlagt erstatningssøksmål mot tobakksselskaper for sykehusutgifter de er blitt påført, oppnådd forlik som blant annet innebærer store utbetalinger fra selskapene. Det har også vært anlagt søksmål mot norsk tobakksindustri, men disse har så langt ikke vunnet frem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.