Springharer, familie i ordenen gnagere. Det finnes kun to arter i ei slekt, «sørspringhare» Pedetes capensis og «østspringhare» Pedetes surdaster. De er ganske like i utseende og størrelse. Dette er ganske store gnagere som beveger seg hoppende på bakbeina.

Springharer kan nok minne om en liten hare, men beveger seg mer som en kenguru. Familiens vitenskapelige navn stammer fra gresk og betyr «danser». Kroppslengden er rundt 40 cm, halen litt lenger og vekta 2,5-3,5 kg. De er dermed blant de største gnagerne i Afrika. De har store øyne og lange ører, som en hare. Pelsen er lang og myk, i en brunfarge som er tilpassa omgivelsene. Den ytterste delen av halen er svart.

Bakbeina er lange og kraftige, mens frambeina er svært korte. De beveger seg derfor i sprang, som en kenguru. Når de hopper holdes frambeina tett mot kroppen. De er de eneste dyr i Afrika som kun bruker bakbeina til bevegelse. Neglene på bakføttene er hov-lignende.

Frambeina brukes til grave ganger i bakken. Neseåpningene kan lukkes og ørene foldes både sammen og bakover, slik at dyret unngår å få støv i dem. Begge arter lever på tørr og halvtørr savanne, åpne sletter med gras. De er nattaktive og tilbringer dagen i en hule. De utgravde gangene er ganske enkle, selv om de kan danne et gangsystem med opptil ti utganger. Gangen lukkes for å hindre rovdyr å trenge inn. Voksne deler sjelden gangen med andre voksne.

På månelyse netter reduserer springharer aktiviteten for å unngå å bli oppdaga av rovdyr og holder seg nær huleåpningen. Flere springharer kan beite sammen, noe som bidrar til at rovdyr oppdages mer effektivt. De lever av plantekost og foretrekker de mest næringsrike deler av plantene, som røtter og knoller. Viktigste føde er gras, både røtter, blader, stilker og frø. Når de spiser beveger de seg på alle fire føtter. De drikker ikke vann, men får det vann de trenger gjennom føden eller dugg på blader de spiser. Urinen er konsentrert og lorten tørr for å redusere vanntapet.

Formeringen er ganske langsom for en gnager. De blir kjønnsmodne 1-2 år gamle og drektighetstida er så lang som 78 dager. Det er kun én unge i kullet, tvillinger er svært sjeldne. Ungen er derimot stor og velutvikla ved fødselen. Allerede fire dager gammel hopper den på bakbeina, men den kommer ikke ut av hulegangen før den er sju uker gammel og avvent.

De to springharene overlapper ikke i utbredelse. Begge lever i det sørlige Afrika, en langt sør og en lenger nordøst. Nyere genetiske og morfologiske studier har vist at deres nærmeste slektninger er familien tornhaleekorn (Anomaluridae). Hele fem slekter er kjent som fossiler.

Springharer kan gjøre skade på jordbruksavlinger, så noen ganger blir de jakta på for å redusere skaden. De blir også jakta på for kjøttets skyld, hele dyret kan bli spist. De er et viktig vilt for flere folkegrupper. Pelsen kan også brukes til ulike formål og lorten kan bli røkt i piper. Begge arter er fortsatt temmelig vanlige, selv om enkelte bestander er blitt redusert som følge av menneskelig aktivitet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.