springhare

Springhare i fangenskap.

Springharer er en familie i ordenen gnagere. Det finnes kun to arter i en slekt, sørspringhare (Pedetes capensis) og østspringhare (Pedetes surdaster). De er ganske like i utseende og størrelse. Dette er ganske store gnagere som beveger seg hoppende på bakbeina.

Faktaboks

også kjent som:

familien Pedetidae

Beskrivelse

Springharer kan nok minne om en liten hare, men beveger seg mer som en kenguru. Familiens vitenskapelige navn stammer fra gresk og betyr «danser». Kroppslengden er rundt 40 centimeter, halen litt lenger og vekta 2,5–3,5 kilogram. De er dermed blant de største gnagerne i Afrika. De har store øyne og lange ører, som en hare. Pelsen er lang og myk, i en brunfarge som er tilpasset omgivelsene for å gi best mulig kamuflasje. Den ytterste delen av halen er svart.

Bakbeina er lange og kraftige, mens frambeina er svært korte. Derfor beveger springharer seg i sprang på bakbeina. Når de hopper holdes frambeina tett mot kroppen. Springharer er de eneste dyrene i Afrika som kun bruker bakbeina til framdrift. Neglene på bakføttene er hovlignende.

Levevis

Frambeina brukes til grave ganger i bakken med. Neseåpningene kan lukkes og ørene foldes både sammen og bakover, slik at dyret unngår å få støv i dem. Begge arter lever på tørr og halvtørr savanne, altså åpne sletter med gras. De er nattaktive og tilbringer dagen i en hule. De utgravde gangene er ganske enkle, selv om de kan danne et gangsystem med opptil ti utganger. Gangen lukkes for å hindre at rovdyr trenger inn. Voksne dyr deler sjelden gangen med andre voksne.

På månelyse netter reduserer springharer aktiviteten for å unngå å bli oppdaget av rovdyr. Dag holder de seg nær huleåpningen. Flere springharer kan beite sammen, noe som bidrar til at rovdyr lettere oppdages.

Springharer lever av plantekost og foretrekker de mest næringsrike deler av plantene, som røtter og knoller. Viktigste føde er gras, både røtter, blader, stilker og frø. Når de spiser beveger de seg på alle fire føtter. De drikker ikke vann, men får det vann de trenger gjennom føden eller fra dugg på blader de spiser. Urinen er konsentrert og lorten tørr for å redusere vanntapet.

Formeringen er ganske langsom for en gnager. De blir kjønnsmodne 1–2 år gamle og drektighetstiden er så lang som 78 dager. Det er kun én unge i kullet, tvillinger er svært sjeldne. Ungen er derimot stor og velutviklet ved fødselen. Allerede fire dager gammel hopper den på bakbeina, men den kommer ikke ut av hulegangen før den er sju uker gammel og avvent.

Utbredelse og status

De to springharene overlapper ikke i utbredelse. Begge lever i det sørlige Afrika, en langt sør og en lenger nordøst. Nyere genetiske og morfologiske studier har vist at deres nærmeste slektninger er familien tornhaleekorn (Anomaluridae). Hele fem slekter er kjent som fossiler.

Springharer kan gjøre skade på jordbruksavlinger, så noen ganger blir de jaktet på for å redusere skaden. De blir også jaktet på for kjøttets skyld, hele dyret kan bli spist. De er et viktig vilt for flere folkegrupper. Pelsen kan også brukes til ulike formål og lorten kan bli røkt i piper. Begge arter er fortsatt temmelig vanlige, selv om enkelte bestander er blitt redusert som følge av menneskelig aktivitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg