Bokomslag DAT. Gjengitt med tillatelse

Historisk har samene en rik muntlig litteraturtradisjon, en tradisjon som står seg fortsatt i dag. Muntlig fortellerkunst og joikepoesi er blant sjangerne som har hatt og har en sterk posisjon innen samisk litteraturliv. Det er først i det 20. århundre man kan snakke om en samisk, skjønnlitterær skriftkultur. Før den tid er de skjønnlitterære samiske tekstene man kjenner til nedskrevne joiketekster eller fortellinger som har bunn i den muntlige kulturen.

De eldste tekstene av betydning er to joiketekster ved navn «Moarsi fávrrot/Oarrejávri» og «Guldnasaš», som ble skrevet ned av den samiske prestestudenten Olaus Sirma (Čearbmá Ovllá) og trykket i professor Johannes Schefferus' store verk Lapponia i 1673. Lapponia ble originalt utgitt på latin og ganske raskt oversatt til engelsk, tysk, nederlandsk og fransk. Spesielt den engelske utgaven fikk stor utbredelse, og to århundrer etter at tekstene første gang kom på trykk, gjorde «Moarsi fávrrot/Oarrejávri» et så sterkt inntrykk på den kjente amerikanske poeten Henry Wadsworth Longfellow at han gjorde en strofe fra joiketeksten til omkved i et av hans mest kjente dikt, «My Lost Youth» fra 1853. 

Blant senere tekster regnes prosten Jakob Fellmanns nedskrivinger av tekster fra Tanadalen på 1820-tallet, blant dem joikeeposet «Sámieatnama álgo-olbmuid birra» («Om Samelands første befolkning»), og den samiske presten Anders Fjellners nedskriving av flere joikeepos fra Jukkasjärvi-traktene på 1830-tallet. Blant dem er tilblivelsesmyten «Beaivvi bártni soagŋu jiehtanasaid máilmmis» («Solsønnens frierferd til jettenes land») av de mest sentrale. 

En samisk, skjønnlitterær skriftkultur skjøt fart først etter år 1900. Den første skjønnlitterære boken skrevet originalt på samisk kom i 1910, Johan Turis Muitalus samiid birra, en beretning om samenes liv. I 1912 kom den første samiskspråklige romanen, Anders Larsens Beaivi-álgu (Daggry), og i 1915 den første dikt- og novellesamlingen, Pedar Jalvis Muohtačalmmit (Snøfnugg). Men allerede fire år før Turis bok hadde Matti Aikio utgitt sitt debutverk, I dyreskind. Aikio behersket samisk, men valgte av ulike grunner å skrive på norsk.

Etter den hyperaktive femårsperioden mellom 1910 og 1915 ble frekvensen på samiske bokutgivelser lavere. I perioden 1915 til 1980 ble det gitt ut lite samisk litteratur. Av forfatterskap i denne perioden er det verdt å nevne Anta Pirak, som i 1937 gav ut den første boka på lulesamisk, Jåhttesáme viessom, først gitt ut på svensk i 1933 med tittelen En nomad och hans liv.

Det som kan betegnes som den moderne bølgen av samisk litteratur, med mer hyppige utgivelser, ble på mange måter tyvstartet i 1970-årene av Paulus Utsi og Kirsti Paltto. Sistnevnte var den første kvinna som gav ut ei bok på samisk, diktsamlinga Riđđunjárga fra 1970. I 1976 kom også den første barneboka skrevet på samisk, Marry A. Sombys Ámmul og den blå kusinen (Originaltittel: Ámmul ja alit oarbmealli. Norsk oversettelse 1977).

Men det var først utover i 1980-årene at frekvensen på bokutgivelser virkelig tok seg opp. Dette skjedde parallelt med at man fikk etablert egne samiske forlag, og at Norsk kulturråd gikk aktivt inn for å støtte samiskspråklig litteratur. Samtidig begynte samiske forfattere å organisere seg i foreninger, først i Sámi Girječálliid Searvi (Samisk Forfatterforening, stiftet i 1979), og senere også i Sámi fágagirjjálaš čálliid- ja jorgaleddjiidsearvi (Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening, stiftet i 1992).

Utover på 1980- og 1990-tallet var det flere samiske forfattere som etablerte seg med jevn produksjon. Innen samiskspråklig litteratur for voksne var det lyrikken som var den pregende sjangeren, prosautgivelser var mer sjeldne. Barne- og ungdomslitteratur på samisk vokste også fram i bred front i denne perioden, med en relativt stor andel av den helhetlige produksjonen på samisk. Det vokste også fram en rekke samiske forfattere som skrev på andre språk, fortrinnsvis norsk, fordi de ikke hadde hatt sjansen til å lære samisk hjemme eller på skolen. Det samiske mangfoldet ble mer synlig i litteraturen, og sammen skapte alle disse forfatterne som etablerte seg i denne perioden det man kan kalle det første vitale, samiske forfattermiljøet.

Viktige samiskspråklige voksenbokforfattere i denne perioden: Nils-Aslak Valkeapää, Rauni Magga Lukkari, Kirsti Paltto, Jovnna-Ánde Vest, Rose-Marie Huuva, Synnøve Persen, Stig Riemmbe Gælok og Inger-Mari Aikio-Arianaick.

Viktige samiskspråklige barne- og ungdomsbokforfattere i denne perioden: Marry A. Somby, Ellen Marie Vars, Rauna Paadar-Leivo, Kerttu Vuolab og Karen Anne Buljo. 

Viktige ikke-samiskspråklige samiske forfattere i perioden: Ailo GaupAagot Vinterbo-Hohr, John Gustavsen, Magnar Mikkelsen og Roald Wold Karlsen.

Av alle forfatterne som vokste fram i denne perioden er det utvilsomt Nils-Aslak Valkeapää som er mest kjent. Valkeapää ble først kjent som musiker og joiker, før han også gjorde stor suksess som forfatter, billedkunstner og komponist. I 1991 mottok han Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlinga Beaivi, áhčážan (Solen, min far) som eneste samiske forfatter til dags dato.  

Utover på 2000-tallet har det imidlertid vokst fram en ny generasjon samiske forfattere innen alle de nevnte kategoriene. I stammen av yngre samiske forfattere finner man blant andre Sigbjørn Skåden, Ann-Helén Laestadius, Simon Issát Marainen, Hege Siri, Niillas HolmbergRawdna Carita Eira, Jens Martin Mienna og Máret Ánne Sara.

I dag administreres støtten til samisk litteratur av Sametinget. Det er Sametinget som i praksis fullfinansierer de fleste samiskspråklige utgivelser. Det finnes flere etablerte samiske forlag som tar seg av både skolebokproduksjon og litterære utgivelser. Blant etablerte forlag med jevnlige utgivelser finner man Davvi Girji, Iđut, Skániid girjie, DAT, Gollegiella og ČálliidLágádus. 

Antall samiskspråklige bokutgivelser ligger et sted mellom ti og tjue per år. En del samiske bøker er oversatt til norsk de senere årene, og det har kommet ut antologier med samisk litteratur på både engelsk og ungarsk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.