Ann-Helén Laestadius

Hun debuterte i 2007 med SMS från Soppero, en ungdomsroman om samejenta Agnes som er oppvokst i Stockholm, delvis isolert fra moras samiske arv. Hun har siden skrevet ytterligere tre bøker i ungdomsbokserien om Agnes.

Bøkene er skrevet på svensk og ikke oversatt til norsk. SMS från Soppero er oversatt til nordsamisk og sørsamisk. Romanen Bara dra (2018), er gitt ut av LL-forlaget, som gir ut lettleste bøker for unge og voksne. Denne romanen er oversatt til nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Laestadius har også skrevet en serie med romaner om ungjenta Maja fra gruvebyen Kiruna i Nord-Sverige.

Første bok i serien er Tio över ett (2016). Når gruvedriften i Kiruna skal utvides, må sentrum av byen flyttes. Noen hus rives, andre flyttes til nye boligområder. Faren til Maja jobber i gruven og boken tar blant annet opp Majas frykt for at gruven skal rase.

Bøkene om Maja tematiserer også forelskelse, og de utfordringer dette medbringer, særlig siden den kjekkeste gutten er i slekt med en av sjefene i gruveselskapet LKAB.

Fortellerstemmen veksler mellom jeg-fortelleren Maja, og en tredjepersons-forteller, noe som gjør at lesere får et godt innblikk i Majas tanker og følelser, og hvorfor hun er så redd.

I 2020 utga hun romanen Stöld, den første utgivelsen hennes beregnet for et voksent publikum. Boka er oversatt til norsk med tittelen Stjålet og til nordsamisk med tittelen Suoládeapmi.

For romanen Stöld ble Ann-Helén Laestadius tildelt prisen Årets bok for 2021 og Adlibrispriset for årets roman 2021.

I 2023 utga Ann-Helén Laestadius romanen Straff som tematiserer samiske barns møte med rasisme og undertrykking på nomadeskolene.

Handlingen foregår i Nord-Sverige. Hovedpersonene er fem barn som kommer fra reindriftsfamilier. Fortellingen veksler mellom 1950-tallet, da barna er skilt fra sine familier og sendt på nomadeskole, og 1980-tallet, når de alle er blitt voksne og har tatt ulike veivalg i livet.

Sentralt i tiden på nomadeskolen er barnas strategier for å unngå å bli straffet av husmoren på skolen, som ikke viker tilbake for verken fysisk eller psykisk vold. Barna får ikke joike, ikke komme for sent, og slett ikke prate samisk. Straffen for slike forseelser er ofte fysiske avstraffelser, som fortoner seg som ren ondskap og rasisme.

Forholdet mellom barna under disse forholdene blir også vanskelig. Noen blir hakkekylling og mobbeoffer, andre er store og sterke og utviser sin makt mot andre barn, både fysisk og ved utpressing og trusler. Boka tematiserer også hvordan hovedpersonene som voksne må gjøre moralske valg når de igjen møter sin undertrykker.