Stina Inga

Stina Inga er en lyriker fra Kiruna i Sverige. Stina Inga er utdannet barnesykepleier. Helt siden ungdomsårene har hun skrevet tekster. Hun har selv lært seg å skrive nordsamisk og har gitt ut tre diktsamlinger, to av dem med parallelltekst på nordsamisk og svensk.

Faktaboks

Uttale

Født 1974

Alle bøkene til Inga er langdikt som skildrer dikterjegets drømmer, lengsler, gode og tunge tanker.

Ferten eallima joksat («Jeg må rekke livet»)

Stina Inga debuterte i 1995 med diktsamlinga Ferten eallima joksat («Jeg må rekke livet»). Den er skrevet på nordsamisk og forfatteren har selv illustrert boka. Langdiktet skildrer en ung kvinnes gryende forelskelse, og tiden, tiden som enten flyr eller går uutholdelig sakte. De beste nettene er når den elskede er i drømmene, de tyngste tankene når kjærligheten flyr en annen vei, og levner henne med tvilen og sviket. Framtiden er blitt en fremmed. De poetiske bildene er hentet fra naturen, reindrifta og det livet som leves der.

Med magen full av skramlande nycklar

Den andre diktsamlinga, Skilli čoavdagat čoavjji dievva / Med magen full av skramlande nycklar (2009) er utgitt med navnet Stina Marsja. Dikterjeget er en kvinne som samler på netter, netter der hun kan glemme, være for seg selv og tenke egne tanker. Alle årstider har netter med sin egen lunhet, som beskytter og lindrer. Solstrålene bryter nattens mykhet og bringer inn virkeligheten, som skildres som et vanskelig forhold til en et annet menneske, og savnet og flukten fra en som ikke lenger er. Når ordene gjemmer seg og ikke vil fram, svelges de som nøkler, som hun bærer med seg og som skramler i magen.

Jag dör en kort stund

Den seneste diktsamlinga Jámán oanehis bottu / Jag dör en kort stund (2016), er skrevet med navnet Stina Inga. Forfatteren har også laget illustrasjonene i boka. Hun sier i et intervju at hun med denne diktsamlinga ønsker å vise at det finnes et liv etter smerten. Som de to foregående bøkene, er denne også et langdikt. Dikterjeget er en kvinne som lever i en svært utrygg tilværelse. Redsel, gråt, tårer og manglende livslyst utgjør hennes hverdag, slik det illustreres her: «Jag dör / så mange gånger / Jag dör en kort stund / Jag dör en livstid / Jag dör en evighet». Gjennom en sorg, knyttet til en nær persons død, kommer livslysten tilbake. Blodsbånd knytter sammen kvinnen og hennes hjelpere. Hun ser i speilet at livsgnisten er tilbake, og bekymringsrynken i pannen nesten har forsvunnet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg