Faktaboks

Inger-Mari Aikio

IMA, Inger-Marie Aikio-Arianaick

Født
14. januar 1961, Ohcejohka/Utsjoki, Finland

Inger-Mari Aikio er en samisk forfatter og journalist fra Ohcejohka (Utsjoki) i Nord-Finland. Hun har også utgitt bøker med navnet Inger-Mari Aikio-Arianaick. Aikio skriver på nordsamisk, og er en av de mest markante nålevende samiske forfatterne i Finland.

Aikio skriver poesi, prosa og barnebøker, og hun har skrevet tekster for CD-utgivleser for barn. Hun har også laget en rekke kortfilmer for barn og kortdokumentarfilmer. Flere av bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. Alle Aikios bøker er illustrerte med tegninger eller fotografier.

Forfatterskap

Aikio jobbet som avis-, radio- og tv-journalist i mange år, før hun satset på en kunstnerisk karriere. Hun debuterte i 1989 med diktsamlinga Gollebiekkat almmi dievva (Himmelen full av gullvind). Boka er illustrert av Ulla Pirttajärvi.

Dikter-jeget i Aikios første bøker representerer et kvinnelig jeg i møte med kjærlighetens utfordringer. Søken etter å treffe en mann å dele livet med er en sentral tematikk. Et rikt språk, naturbilder og ironi er fremtredende i Aikios diktning. Dikter-jeget kommer med ironiske betraktninger over den vanskelige kjærligheten, når man sjøl kommer til kort og hvordan det som individ er vanskelig å tilpasse seg andre. Språket i diktene er subtilt og antydende i noen sekvenser, og i andre ganske direkte.

For diktsamlinga Máilmmis dása (2001) mottok hun Samerådets litteraturpris og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2004. Boka er gjendiktet til norsk av Laila Stien og Mikkel A. Gaup med tittelen Fra verden og hit (2004). Boka er også gjendiktet til finsk, engelsk og ungarsk. I denne diktsamlinga møter dikter-jeget kjærligheten på den andre sida av jorda. Boka er illustrert med personlige bilder fra forfatterens liv, noe som leder leseren inn på en selvbiografisk lesning av diktene. Temaer som forelskelse, kulturforskjeller, graviditet, fødsel og rollen som småbarnsmor blir fremstilt i den ironiske og direkte stilen Aikio er kjent for. I denne boka er det i tillegg en varmere og mer humoristisk tone enn i de tidligere bøkene.

I diktsamlinga Suonat (2008) har Aikio skrevet dikt til den ungarske fotografen Josef Timars vakre naturfotografier. Dette er første gang hun skriver dikt til bilder, og Suonat er den første boka på samisk med ekfrasiske dikt. Diktene som møter bildene, er korte og presise. Ironien er mer subtil og dikter-jeget mer ettertenksom i sin betraktning av menneskers livsløp og hvordan vi behandler hverandre. Om hvordan de mørke og lyse sidene av et menneske kjemper gjennom et levd liv. Boka er gjendiktet til finsk, engelsk, ungarsk, tysk og norsk.

Beaivváš čuohká gaba/Aurinko juo kermaa kom i 2014. Den er utgitt med parallelltekst på finsk og samisk.

I 2017 debuterte Aikio som prosaist med ungdomsromanen Tropihka rievssat. Hovedpersonen er en ung jente som reiser rundt i verden, og handlingen er sentrert rundt hennes opplevelser og de menneskene hun møter. Ikke alle møter er gode møter.

I 2018 ga hun ut diktsamlinga 69 čuoldda pylvästä. Temaet i diktene er kvinner og deres seksuelle opplevelser. Forfatteren ønsker med denne boka å bryte tabuer i det samiske samfunnet knyttet til åpenhet omkring seksualitet. Boka har parallelltekst på finsk og samisk.

I 2020 kom boka Buolbmátjávrri eallin- rievssat, rieban ja reaška. Aikio har sammen med sin far, Jávrri-Juhán Niillas/Niilo Aikio samlet historier fra sin hjemplasss Buolbmátjevri (Polmakvann). Naturen har alltid vært viktig i dette området, og i boka forteller folk som er fra området om livet ved Polmakvannet og hvordan de har livnært seg.

I 2022 ble diktsamlinga Otne lea mu maŋimuš beaivi publisert. Diktsamlingen skildrer tankene og de vanskelige valgene til en som planlegger å ta sitt eget liv. Stemmen til partneren og bygdefolkets stemmer har også fått plass i samlingen. Temaer er forestillinger og fordommer om og forståelse av psykisk sykdom, vekslingen mellom lys og mørke, rollen som fysisk arbeid har og det viktige begrepet birgejupmi (nordsamisk), som kan kan oversettes som det man trenger for å berges i livet. Bærekraft er også en måte å oversette dette viktige og dyptgående begrepet.

Utmerkelser (utvalg)

  • Samerådets litteraturpris, 2001
  • Skábmagovat filmpris, 2013
  • Den finske statens barnekulturpris, 2015

Utgivelser

  • Gollebiekkat almmi dievva, DAT, 1989 (dikt).
  • Jiehki vuolde ruonas giđđa, DAT, 1993 (dikt).
  • Silkeguobbara lákca, DAT, 1995 (dikt).
  • Máilmmis dása, DAT, 2001 (dikt).
  • Fra verden og hit, DAT, 2004 (dikt).
  • Riebaniid bihporgáhkut, DAT, 2006 (barnebok).
  • Aikio-Arianaick/Timar, Suonat, DAT, 2008 (dikt/fotografier).
  • Čáhcerávgga gazza, DAT, 2011 (barnebok).
  • Aikio-Arianaick/Timar, Sener, DAT, 2013 (dikt/fotografier).
  • Beaivváš čuohká gaba/Aurinko juo kermaa, DAT, 2014 (dikt).
  • Tropihka rievssat, DAT, 2016 (roman).
  • 69 čuoldda pylvästä, DAT, 2018 (dikt).
  • Buolbmátjávrri eallin – rievssat, rieban ja reašká, DAT, 2020.
  • Otne lea mu maŋimuš beaivi, DAT, 2022 (dikt)

Noen av IMAs dikt er gjendiktet til fransk og publisert i antologien Aperçu de littérature sami (2011).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg