Synnøve Persen er en samisk forfatter og kunstner. Persen har gitt ut flere diktsamlinger og har blitt nominert til Nordisk Råds litteraturpris to ganger, sist for Av skogens sus spirer nytt i 2008 (originaltittel Meahci šuvas bohciidit ságat). Persen er også kjent som billedkunstner.
I Persens første diktsamlinger er motivkretsen sentrert rundt livets dag- og nattside, der et søkende dikterjeg beveger seg med alle sanser åpne. Den første diktsamling alit lottit girdilit kom ut i 1981. Den ble gjendiktet til norsk i 1983 med tittelen Blå fugler flyr. Diktene skildrer et kjærlighetsforhold i all sin usikre begynnelse. Dikterjeget blendes av den andres vakre, skinnende farger, prøver å holde fast ved stemmen. Nærheten mellom jeget og den andre er intens og flyktig. Når stemmen ikke lenger høres, omsluttes jeget av kulden i det blå lyset. Det åpnes samtidig nye verdener.
I 1992 kom diktsamlinga Biekkakeahtes bálggis, med illustrasjoner av forfatteren. Samme år ble den også utgitt i norsk gjendikting av forfatteren, Vindløs sti. Den kom ut som lydbok i 2010, med musikk av komponisten John Persen. Samlinga inneholder korte dikt med et søkende dikter-jeg. Diktene gir leseren rom til å fordype seg i de språklige nyansene og spillet i stemningen mellom diktene og akvarellene. Bruken av dualis, som finnes i det samisk språket, hentyder til et erotisk møte mellom et 'jeg' og et 'du'. Diktene uttrykker en abstrakt kroppslighet som er nær elementene, vinden, jorda og havet. Boka ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 1993 for det samiske språkområdet.
Diktsamlinga Ábiid eadni / Havets mor kom ut både på samisk og i norsk gjendiktning i 1994. Diktene i denne samlinga har, som de fleste av Persens bøker, motiver fra havet og fjæra som sentrale elementer. Boka har hvit tekst på svart, glinsende bakgrunn, noe som gir leseren en følelse av å lese malerier. Boka har illustrasjoner av forfatteren i farger som gir en sterk kontrast til bakgrunnen. Illustrasjonene forteller sin egen historie, og er med på å fremheve intensiteten i de språklige bildene. Leseren møter igjen et søkende dikterjeg. Søken etter kjærlighet er både varsomt og intenst tilstede. Nærheten til den andre, som omtales ved pronomenet du, blir mer distansert og byttes ut med han/hun. Dikterjegets eksistensielle søken i sitt indre landskap blir mer framtredende og skildres ved naturmotiver i det ytre landskapet, som her: «vugge i havets favn/bringes/dit/man må/ motvinden kommer/ allikevel.» I det aller siste diktet nærmer dikterjeget seg igjen den andre, med disse linjene: «la meg få berøre deg/bringe drømmene til verden.» Reisen fortsetter.
I 2005 kom diktsamlinga Meahci šuvas bohcciidit ságat, gjendiktet til norsk av forfatteren i 2006 med tittelen Av skogens sus spirer nytt. I 2006 fikk hun Samerådets litteraturpris for denne boka. Den kom ut som lydbok i 2008. Samme år ble den nominert til Nordisk råds litteraturpris. Forfatteren har vært åpen om at boka inneholder dikt som var en del av sorgarbeidet etter at hennes datter døde. Diktene i denne samlinga har mer tekst enn i de foregående samlingene, og er mer eksplisitte i språket. Motiv knyttet til havet, fjæra, naturen og til samisk mytologi er fremtredende. Boka har ikke illustrasjoner, slik de foregående har. En mor roper ut etter sitt sitt døde barn, hun er ikke klar for å få denne beskjeden. Himmelen har tatt noe som hører til henne. Nærheten til naturen, et vart vindpust og joiken til drømmens fire mytologiske søstre lindrer sorgen. De beskytter mot smertens skarpeste egg, hjelper til med å bevare forstand og livslyst, helt til vinden kan føre med seg smerten.
I 2017 kom diktsamlinga Ruoná rieggá vuol váccašit / Under grønn ring vandre, med norsk gjendiktning i samarbeid med Erling Kittelsen. I disse diktene foregår det en reise, som mellom drøm og våken tilstand. Dikterjeget veksler mellom å sveve i et fugleperspektiv, for så å befinne seg på landjorda, og i fjæra. Stedet der land og sjø møtes symboliserer både en grense du ikke kan trø over, og et sted der man har utsyn. Fornorskning og kolonisering ligger som en subtil undertone i skildringene av sol og skygge, mellom det klargjørende og det truende.
Persen har bidratt med tekster i en rekke antologier. Hun har skrevet en biografi om duodjiutøveren Jon Ole Andersen og hun har skrevet kunstfaglige artikler. Hun har deltatt på flere poesifestivaler rundt om i verden. I den forbindelse har Persen gitt ut diktsamlinga Poems poemas (2016), med gjendiktning av hennes dikt til engelsk og spansk.
Som mange samiske forfattere behersker Persen flere kunstformer. Hun ble uteksaminert ved Statens Kunstakademi i 1978 og var sammen med sju andre unge, samiske kunstnere med på å etablere det progressive og politisk radikale kunstnerkollektivet Mázejoavku (Masi-gruppen) samme år. Hun har også spilt en sentral rolle i oppbyggingen av Samisk Kunstnersenter og Samiske Kunstneres Forbund. Persen er blitt tildelt ulike kunstnerstipend en rekke ganger. Hun har hatt flere separatutstillinger. Hennes verk har blitt kjøpt inn til en rekke offentlige bygg og hun har hatt flere utsmykningsoppdrag.
Persen var en av åtte samiske kunstnere som ble invitert til Documenta 14, som fant sted i Kassel og Aten våren og sommeren 2017. Documenta arrangeres hvert femte år og regnes som verdens viktigste utstilling for samtidskunst.
I 2018 ble Synnøve Persen tildelt Kulturrådets ærespris for hennes mangeårige kunstneriske virke nasjonalt og internasjonalt, og for hennes innsats for å løfte samisk kunst, språk og identitet både nasjonalt og internasjonalt. Persen har i en årrekke vært en viktig stemme i den offentlige debatten om samiske spørsmål og en sentral aktør i samisk organisasjonsliv. Hun har blant annet vært pådriver for etableringen av Samisk senter for samtidskunst, det pågående arbeidet for et samisk kunstmuseum og for etableringen av Kunstskolen i Karasjok. Prisen er på 600 000 kroner.
Persen fikk i 2018 også en av de høyeste utmerkelser en norsk borger kan få, da hun ble slått til kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for sitt virke som forfatter og billedkunstner, og for fremragende samfunnsnyttig innsats for norsk og samisk kultur og samisk samfunnsutvikling. Hun er den fjerde skjønnlitterære voksenbokforfatteren i kong Harald 5s tid som blir tildelt denne ordenen. I 2019 ble Persen, sammen med tre andre forfattere, tildelt Den norske forfatterforeningens jubileumsstipend.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.