Samiskspråklig forfatter, duojár (samisk håndverker), journalist og oversetter. Arbeidet 1962–80 i norsk og finsk radio og for finske aviser, med Kautokeino som base 1970–75. På denne tiden ble hun norsk statsborger; bosatt i Tromsø fra 1980 der hun bl.a. drev Arctic Gallery 1986–88. Lukkari er først og fremst poet, men har også skrevet teatermonologer og har sammen med sønnen Johannes Lukkari oversatt flere kjente forfattere til samisk, deriblant, Knut Hamsun, Jon Fosse Märta Tikkanen og Edith Södergren. Lukkari var leder for Samisk Forfatterforening 1993–94 og 1996–2000. Lukkari skriver på samisk, og har også utgitt bøker på finsk. Hun er opptatt av at hennes tekster skal oversettes til andre språk, slik at hun får en større lesergruppe. Hennes tekster er oversatt til norsk, finsk, engelsk og islandsk. I 2002 startet Lukkari sitt eget forlag, Gollegiella.

Debuterte 1980 med diktsamlinga Jieŋat vulget (Isen brister) hvor spørsmålet om samisk identitet tas opp, for så å følges videre i senere bøker der kulturkonflikter og motsetninger mellom tradisjon og tilpasning blir viktig: Báze dearvan, Biehtár (Farvel, Peter) kom i 1981.

Diktsamlinga Mørk dagbok fra 1986 (Originaltittel: Losses beaivegirji) ble nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Kvinners identitet og hennes frihet som enkeltmenneske er sentrale temaer i boka. Boka er gjendiktet til norsk ved Laila Stien og Harald Gaski. Flere av Lukkaris diktsamlinger er gjendiktet til norsk ved Laila Stien. Både i denne boka og i diktsamlinga Mu gonagasa gollebiktasat/Min konges gylne klær (1991), er kunnskap om duodji, samisk håndverk, sentral i problematiseringen av samiske kvinners situasjon. Samiske kvinner kan oppleve å være marginalisert både som same, kvinne og samisk kvinne. Kvinnen er sentral i Lukkaris dikt, og kvinnens sorger, gleder, drømmer, interesser og tanker formidles ved hjelp av et rikt språk og tradisjonelle ordbilder. Lukkari er en forfatter som tør å komme med kritikk innenfra, og tematiserer saker som det tidligere ikke har vært snakket mye om i det samiske samfunnet. Diktsamlinga Árbeeadni (1996), vant Davvi Girji og Sparebanken Nord-Norges samiske skjønnlitteratur-konkurranse i 1996. Boka er gjendiktet til norsk ved Laila Stien med tittelen Morslodd (1998) og til engelsk ved Kaja Anttonen med tittelen The Time of the Lustful Mother (1999).

I 1993 debuterte Lukkari som dramatiker med monologen Dearvvuođat. Den er skrevet i bokform kom ut som b, som ble satt opp av Beaivváš sámi našunálteáhter. Monologen er skrevet i diktform og ble utgitt som bok i 1999. Den kom samme år ut i norsk oversettelse ved Laila Stien, med tittelen Farvel. Temaet i teksten er selvmord, etter at det var en selvmordsbølge blant unge samiske menn i Indre-Finnmark. Teksten minner om at du ikke er alene, og at enhver har rett til å leve. Monologen Lihkošalmmái/En lykkens mann kom ut i samisk-norsk parallellutgave i 2007. Teksten er oversatt til norsk av Johannes Lukkari. Monologen ble framført første gang på Tromsø monologfestival i 2003. I 2007 var stykket et av åtte stykker som ble valgt ut til å vises på Norsk dramatikkfestival. Lihkošalmmái/En lykkens mann var i 2007 det første samiske dramatiske stykket som er satt opp på Nationaltheatret og Det norske teatret, med Nils Ole Oftebro som Lykkens mann. Stykket handler om Lykkens mann, som ble kastrert av sin mor som barn. Han er nå en eldre man. Etter morens død og han ser tilbake på sitt liv, sammen med en dominerende mor og søstre, og en far som eksisterte i skyggen av mora. Perspektivet veksler mellom fortelleren og Lykkens mann, mellom barndom, ungdom og nåtid. Språket er nær den samiske dialekten på finsk side av Tanaelva. Ironi, noe som hentydes allerede i tittelen, er et sentralt virkemiddel i teksten og et kjennetegn ved Lukkaris forfatterskap. Teksten stiller kritiske spørsmål til hvordan en dominerende mor har stor makt og kan bruke den destruktivt overfor sine barn, og belyser utfordringer ved å leve på grensen mellom to land.

Lukkari har skrevet flere prologer til ulike arrangement over hele NordkalottenMari Boine har satt musikk til flere av Lukkaris dikt og diktene hennes er publisert i flere antologier.

Satireboka Lex Sápmi ja eará joccit. Lex Sápmi og andre stubber, som kom ut i samisk-norsk parallellutgave i 2009. Oversettelsen til norsk er ved Johannes Lukkari. Tekstene i boka er kåserier som Lukkari har skrevet for NRK Sámi radio. Forfatteren kommer med samfunnskritiske betraktinger om livet i det samiske samfunnet. Lukkaris site utgivelse er barneboka Gonagasbárdni. Gii sihkui álddu gatnjaliid (2016), med illustrasjoner av Aino Hivand.

  • Jieŋat vulget, diktsamling, Helsset 1980
  • Báze dearvan, Biehtár, diktsamling, 1981
  • Losses beaivegirji, diktsamling, Guovdageaidnu 1986. Oversettelse til bokmål: Mørk dagbok ved L. Stien og H. Gaski, 1987
  • Mu gonagasa gollebiktasat/Min konges gyldne klær, tospråklig diktsamling 1991. Oversettelse til bokmål ved L. Stien.
  • Dearvuoðat, monolog på diktform for Beaivváš Sámi Teáhter, Guovdageaidnu 1993
  • Čalbmemihttu/Silmämitta, tospråklig diktsamling (nordsamisk og finsk), Rovaniemi 1995
  • Árbeeadni, diktsamling, Kárášjohka 1996. Oversettelse til bokmål: Morslodd ved L. Stien, 1998.
  • Dearvuoðat, dikt, Kárášjohka 1999. Oversettelse til bokmål: Farvel ved L. Stien, 1999.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.