ananinokultur

Ananinokultur er en arkeologisk kultur i overgangen bronsealder-jernalder, perioden omkring 800–200 fvt. Navnet er etter et funnsted nær Jelabuga i republikken Tatarstan, Russland, etter at et rikt gravfelt ble undersøkt i 1858.

Befolkningen var fastboende og praktiserte jordbruk, jakt og fiske. Bosetningene fantes spesielt langs elva Kama, med dens sideelver, og ved Volga i nærheten av Kamas utløp. Flere av bosetningene var befestede og lå ved høye elvebredder, og de hadde en størrelse på opp til 30 000 kvadratmeter.

Karakteristisk for ananinokulturen er store gravfelt og en rik materiell kultur med høyt utviklede metallarbeider (gjenstander av bronse, tidlig jernbruk). Befolkningen hadde handelsnettverk med andre stammegrupper, deriblant til fangstgrupper i nordre Fennoskandia, hvor det er funnet gjenstander av ananinotyper. Disse nordområdene kan ha blitt introdusert for jernteknologien gjennom denne østlige kontakten.

Ananinokulturen regnes som forholdsvis homogen. Den avsluttes ved å splittes i flere varierte kulturgrupper som arver flere av tradisjonene, men utvikler seg videre i ulike retninger (kalt pyanoborkulturene).