FNs menneskerettighetsråd

Artikkelstart

FNs menneskerettighetsråd er et FN-organ, opprettet av FNs generalforsamling i 2006 som erstatning for FNs menneskerettighetskommisjon, som samtidig ble oppløst. Menneskerettighetsrådet ligger direkte under Generalforsamlingen og skal ha flere faste møter i året.

Faktaboks

Også kjent som

United Nations Human Rights Council

Medlemskap

Organet har 47 medlemsstater, som velges av FNs generalforsamling ut fra geografisk representasjon:

  • Afrika (13 medlemmer)
  • Asia- og Stillehavsregionen (13 medlemmer)
  • Latin-Amerika og De karibiske øyer (8 medlemmer)
  • Vest-Europa og "andre" (særlig Nord-Amerika) (7 medlemmer)
  • Øst-Europa skal ha 6 medlemmer.

Hvert medlem velges til Rådet for en treårsperiode og kan gjenvelges én gang før det må erstattes av en annen medlemsstat. Norge var medlem av Rådet fra 2009 til 2012.

Mandat

Rådet har et bredt mandat for å fremme menneskerettigheter globalt.

I resolusjonen hvor Generalforsamlingen opprettet Rådet, heter det at Rådet "shall be responsible for promoting universal respect for the protection of all human rights and fundamental freedoms for all, without distinction of any kind and in a fair and equal manner" (A/RES/60/251, 3. april 2006, avsnitt 2)

Rådet skiller seg fra andre internasjonale menneskerettighetsorganer ved at mandatet ikke er knyttet til en bestemt konvensjon eller til bestemte regioner, men derimot gjelder fremme av menneskerettigheter generelt i alle land. Rådet er ment å være et organ som fremmer dialog, samarbeid og nasjonal kapasitetsbygging, fremfor kritikk og konfrontasjon.

For å oppfylle sitt mandat har Rådet opprettet ulike virkemidler. De viktigste virkemidlene er den såkalte "universell periodisk gjennomgang" samt Rådets spesialprosedyrer, men Rådet har også opprettet en klageordning (Rådets resolusjon A/HRC/RES/5/1 (18. juni 2007).

Universell periodisk gjennomgang

Universell periodisk gjennomgang (engelsk: Universal Periodic Review) er en gjennomgang av den fullstendige menneskerettssituasjonen i alle FNs medlemsstater, uavhengig av hvilke menneskerettslige konvensjoner den enkelte staten er tilsluttet. Gjennomgangen imøtegår dermed en kritikk som ofte reises mot overvåkingsmekanismene til de enkelte konvensjonene om at hver konvensjon i for stor grad vurderes isolert. Gjennomgangen er statsdrevet, det vil si at det er FNs øvrige medlemsstater som bidrar med anbefalinger og kritikk under gjennomgangen, ikke et faglig ekspertorgan.

Hver stat skal gjennomgå en periodisk gjennomgang hvert fjerde eller femte år, og alle stater skal gjennomgås før man begynner med ny gjennomgang av noen stat.

Gjennomgangen baseres på fem kategorier av forpliktelser

Under gjennomgangen kan alle medlemsstater i FN komme med anbefalinger og kritikk. Hver gjennomgang avsluttes med en sluttrapport, hvor alle anbefalingene tas inn sammen med statens svar til dem. Anbefalingene er ikke rettslig bindende, og staten kan svare at den støtter eller ikke støtter anbefalingene eller at den vil vurdere dem nærmere.

Norge ble gjennomgått i 2009, 2014 og 2019.

Spesialprosedyrer

Rådets spesialprosedyrer er videreført fra den tidligere menneskerettighetskommisjonen. Spesialprosedyrene består av uavhengige eksperter som gis et mandat for å undersøke og gi anbefalinger om menneskerettslige spørsmål knyttet til et bestemt tema (tematiske mandater) eller et bestemt land eller region (landmandater). Mandatene kan gis til individuelle eksperter (spesialrapportører) eller til arbeidsgrupper. Pr. november 2020 er det i kraft 44 tematiske mandater og 12 landmandater. Tematiske mandater gis som utgangspunkt for tre år av gangen, mens landmandater gis for ett år av gangen. Mandatene kan fornyes. Spesialprosedyrenes oppgaver varierer, men fremgår alltid av mandatet. Vanlige oppgaver består i å gjennomføre landbesøk, gjøre stater og verdenssamfunnet oppmerksom på menneskerettskrenkelser, og å gjennomføre tematiske studier.

Klageprosedyren

Rådet har etablert en konfidensiell klageprosedyre som supplerer de ulike konvensjonsbaserte klageprosedyrene. Prosedyren har et bredt virkeområde ved at den kan anvendes ved krenkelser av alle menneskerettigheter i alle land, men den er samtidig snever på grunn av at den bare kan anvendes for de mest alvorlige og systematiske menneskerettskrenkelsene – en klage kan behandles bare hvis den viser "consistent patterns of gross and reliably attested violations" av menneskerettighetene. Prosedyren brukes i svært begrenset grad.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg