bridge

Man benytter en vanlig kortstokk, og hver spiller får utgitt 13 kort. Etter en meldingssekvens skal paret med den høyeste meldingen ta (minst) det antall stikk som meldingen angir. Et stikk er en samling av ett kort fra hver spiller, og stikket vinnes (blir tatt) av den som har lagt på kortet med høyest verdi i den utspilte fargen. Hvis man mangler kort i denne fargen, kan man i trumfspill stikke over de tre andre fargene med trumffargen.

Spillerne betegnes med de fire kompassretningene: Nord og sør er makkere og spiller mot vest og øst. I meldingssekvensen prøver begge par å komme frem til en ønsket trumffarge, eventuelt spill uten trumf (grand), samt hvor mange stikk de regner med å ta. Hos det makkerparet som får sluttmeldingen, skal den som først meldte trumffargen (eventuelt grand) også spille sin makkers (blindemanns) kort, som legges åpent på bordet. Hvis paret klarer å oppnå minst det antall stikk de har meldt, får de poeng etter en tabell. I motsatt fall får motparten poeng for hvert stikk spillerne mangler.

Hensikten med meldingene er at makkerne mest mulig nøyaktig skal prøve å klarlegge hvilke kort de har til sammen, samt om kortene er gode nok til å prøve å få sluttmeldingen. For dette formålet er det utarbeidet flere meldingssystemer, hvor meldingene er mer eller mindre kunstige (Culbertson, Goren, Vienna, Acol, presisjonskløver med flere). I alle meldesystemer benyttes også faste standardmeldinger og svar med helt bestemt betydning.

Meldingsforløpet starter hos giveren og fortsetter rundt bordet med urviseren. Man benytter i mange meldesystemer et poengsystem for billedkort (honnører) og fargefordeling for å bedømme styrken av sine kort: 4 poeng for ess, 3 for konger, 2 for damer og 1 for knekter, samt ekstrapoeng for å være helt uten eller kun inneha ett eller to kort i en farge. For å melde som førstemann (åpningsmelding), kreves normalt 13 poeng. I motsatt fall melder man pass, og neste spiller får sjansen til å melde.

Man kan alltid melde så høyt man vil, men en melding må alltid være høyere enn den foregående. Etter tre pass i rekkefølge er meldingsforløpet slutt, og den siste meldingen som ble avgitt (sluttmeldingen) angir kontrakten, det vil si hvilket par som skal spille, antall stikk de må ta og eventuell trumffarge.

En melding angir antall trekk og trumffarge/grand. Med trekk mener man antall stikk over seks, det vil si at ett trekk betyr sju stikk, to trekk betyr åtte stikk og så videre, opp til sju trekk.

På hvert trekktrinn er fargene rangert i rekkefølgen kløver, ruter, hjerter og spar fra lavest til høyest. Grand står over alle fargene. Den laveste meldingen er således 1 kløver, som betyr at man forplikter seg og makkeren til å vinne minst 7 stikk med kløver som trumf, den høyeste 7 grand, som betyr alle 13 stikk (storeslem) uten trumf.

Utenom de 35 mulige meldinger i farge og grand, kan en spiller doble motpartens melding. Det betyr at motpartens eventuelle tap eller gevinst i denne kontrakten blir betraktelig økt. På samme måte kan man redoble hvis egen melding er doblet og slik øke gevinst eller tap ytterligere.

Den av makkerne som først har meldt trumffargen (eventuelt grand) i kontrakten, kalles spilleren. Motstanderen til venstre for spilleren spiller ut et kort til første stikk, deretter legger spillerens makker, blindemann, sine kort på bordet med forsiden opp og deltar ikke mer i spillet. Spilleren velger hvilket kort han vil legge til stikket fra blindemann, deretter følger den andre motspilleren, og til slutt spilleren selv. Spillerne må følge farge hvis de kan, altså legge et kort av samme farge som det utspilte. Hvis noen er renons, det vil si ikke har kort i den fargen som er spilt ut, kan et hvilket som helst annet kort legges. Den som vinner stikket, spiller så ut til neste stikk.

Det sentrale begrepet i selskapsbridge er utgang, en melding som gir minst 100 poeng i trekkverdi. I grand vil det si minst 3 trekk, i spar og hjerter minst 4 trekk, og i ruter og kløver minst 5 trekk. Har et par fått utgang, sies det å være i faresonen, noe som øker poengtapet hvis man ikke klarer å oppfylle kontrakten (går bet), men også kan øke gevinsten ved overstikk og bonuspoengene for slem. Etter to utganger vinner man en robber.

Lilleslem er 6 trekk meldt og vunnet, storeslem 7 trekk meldt og vunnet. Overstikk er stikk som spilleren får utover den meldte kontrakt, og bet er stikk som spilleren mangler på å ha oppfylt kontrakten.

I konkurranser spilles bridge i form av lag- og parturneringer. Felles for disse er at kortene dupliseres, slik at to eller flere makkerpar spiller de samme kortene (duplikatbridge). Her gjelder det å oppnå det beste resultat med de utgitte kortene.

Det arrangeres internasjonale mesterskap for lag: nordisk mesterskap, EM, VM fra 1950, OL fra 1960. World Bridge Federation, et verdensomspennende bridgeforbund, ble stiftet i 1958.

Norge ble verdensmester for lag i 2007 og europamester i 2008 og 2018. I de første såkalte tankesportlekene i Beijing 2008 ble Norge beste nasjon i bridge og vant lag-gull i U28-klassen og individuelt gull i herreklassen (Tor Hellnes). Norske lag har også annenplasser fra VM i 1993 og 2001 og tredjeplasser fra VM i 1970 og 1997 og OL i 1980; vant dessuten junior-VM i 2014 og junior-EM i 1980, 1990, 1996 og 2000.

Bridge stammer fra whist. Først oppstod bridgewhist, av dette auksjonsbridge, som i 1920-årene utviklet seg til kontraktbridge, det nåværende spillet. Hovedmannen bak kontraktbridge var Harold S. Vanderbilt, men det var Ely Culbertson i 1930-årene som bidro mest til bridgens utbredelse. Han utviklet også et meldingssystem, senere forbedret av Charles Henry Goren.

I Norge er NM for klubber arrangert fra 1936, for par fra 1942, dessuten er det seriemesterskap for klubber. Norsk Bridgeforbund ble stiftet i 1932 og har ca. 8000 medlemmer i rundt 300 bridgeklubber (per 2022).

• kortspill
• Norsk bridgeforbund

• Norsk bridgeforbund

• Bird, David: Bridge, 2003 (Lær deg selv), ISBN 82-7694-136-2, Finn boken
• Hansen, Tarjei Eck: Hverdagsbridge, 1994, ISBN 82-91496-00-5, Finn boken
• Olsen, Arne: Bridge – et spill for livet : lærebok i bridge, 3. utg., 2004, ISBN 82-90032-26-9, Finn boken
• Tislevoll, Geo: Basisbridge – og litt til, 2000, 2 b., bind 1 ISBN 82-995831-3-6; bind 2 ISBN 82-995831-4-4; bind 1-2 ISBN 82-995831-2-8 Finn bøkene