oppstadgogn

Oppstadgognen er den eldste av de opprettstående vevstoler i Norge. Her spennes renningen med vevtyngder, og det veves ovenfra og nedover. Bildet er fra Fitjar i Hordaland, 1956.

Veving av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Oppstadgogn med renning og kljåstein. Stilisert tegning.
Oppstadgogn av /Norsk Folkemuseum. Gjengitt med tillatelse

Oppstadgogn, opprettstående vevstoltype med to vertikale sidestøtter som bærer en øvre, horisontal tøybom. Sidestøttene lenes mot en vegg el.l. Renningen festes til tøybommen og henger loddrett ned fra denne. Trådene strammes med vevtyngder (kljåstein) nederst. Det veves ovenfra og nedover, veversken står under arbeidet.

Oppstadgognen kom til Europa fra Lilleasia i forhistorisk tid. Den hadde stor utbredelse og ble brukt til all slags veving. Da flatvevstolen ble introdusert i Europa (antagelig en gang i løpet av 1000- eller 1100-tallet, hos oss først senere i middelalderen), førte dette til at oppstadgognen langsomt ble trengt unna.

I Norge har det likevel enkelte steder vært vevd på oppstadgogn frem til i dag. Vevstoltypen har holdt seg levende hos fastboende samer i Nord-Troms, og har også vært brukt på Stord til veving av mønstrete åklær.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg