gårdsnummer

Gårdsnummer er en del av eiendomsbetegnelsen til en fast eiendom i Norge. Eiendommer får tildelt gårds- og bruksnummer av kommunen, også kalt matrikkelnummer, og sammen med kommunenummeret utgjør dette eiendommens unike identitetsnummer. Noen matrikkelenheter får i tillegg et festenummer og/eller seksjonsnummer.

Gården er den opprinnelige enheten. Ved oppdelinger får hovedbølet betegnelsen bruksnummer 1 og de fradelte eiendommer får det laveste, ledige bruksnummeret.

I medhold av den nå opphevede delingsloven av 23. juni 1978 ble også byene blitt inndelt i gårdsområder, og de enkelte eiendommer i området er gitt bruksnummerbetegnelser, for eksempel gårdsnummer 3, bruksnummer 27 (gnr. 3 bnr. 27).

Ved kommunesammenslåing blir det tildelt nye gårdsnummer av Statens Kartverk, som er sentral matrikkelmyndighet.

Fast eiendom i Norge identifiseres med matrikkelnummer. Nummeret bygges opp med kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller seksjonsnummer. I adressering kan også undernummer forekomme.

Over ser du to eksempel på matrikkelnummer. Det første eksempelet er matrikkelnummeret til Nidarosdomen i Trondheim, det andre til en seksjonert boligblokk i Oslo. Gårds- og bruksnummer skrives gjerne slik: «400/2 i Trondheim», «46/88 i Oslo», eller i full form med kommunenummer «5001/400/2».
Oppbygging av matrikkelnummer
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Historikk

Eiendomsregistrering i Norge i ulike former går svært langt tilbake. De tidligste oversiktene skulle tjene som underlag for utskriving og innkreving av skatt. I middelalderen var Kirken og Kongen store landeiere som hadde vesentlige inntekter av eiendom i form av leie, skatter og avgifter. Allerede i Magnus Lagabøters landslov av 1274 omtales fast eiendom som objekt for skattlegging, og det ble trolig opprettet lokale registre over eiendommene slik at kongens menn kunne ha oversikt over innkreving av skatt eller andre ytelser. For kirkens vedkommende er Aslak Bolts jordebok et eksempel på registrering av eiendommer og kirkens inntekter fra eiendom fra tidlig nytid (1432–33).

I 1665 ble det bestemt at det skulle etableres et standardisert register over grunneiendommer på landet, der skatteskylden var den sentrale informasjonen. I forbindelse med revisjonen av skatteverdiene i perioden 1818–38 ble det etablert en ny landsomfattende matrikkel. Tildeling av gårds- og bruksnummer for eiendommer på landet ble innført ved en revisjon av Norges matrikkel 1863-83. «Norges matrikkel» ble ført helt fram til innføringen av GAB-registeret i 1980.

Grunnboka har vært det primære eiendomsregisteret i nyere tid. Da eget grunnboksblad for hver eiendom ble innført i 1848, ble opplysninger om den enkelte enhet samlet på ett blad.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg