vevskje

Vevskjeer til flatvev. De to nederste er fra slutten av 1800-tallet og har spiler av tre. Den øverste er yngre og har spiler av metall.
Vevskjeer til flatvev. av . Gjengitt med tillatelse

Vevskje er en benevnelse på to ulike tekstilredskaper:

  1. Et sverdlignende redskap som ble brukt til å slå sammen veftet (innslaget) i en oppstadvev.
  2. Et redskap som består av en rektangulær ramme med et stort antall tynne spiler på tvers.

Det de to typene har til felles, er at begge brukes til å slå sammen innslaget i veven.

Vevskje til oppstadvev

Vevskje av hvalbein til oppstadvev fra Fræna, innkjøpt til Nordiska museet i 1882.
Vevskje av kvalbein fra Fræna av . CC BY 2.0
Vevskje av hvalbein til oppstadvev, funnet i en ur på Halmøya i Trøndelag.
Vevskje av kvalbein av . CC BY 2.0

De eldste vevskjeer som er funnet i Norge, kommer fra graver som kan dateres til de første århundrer av vår tidsregning. De aller fleste arkeologiske funnene av dette redskapet stammer imidlertid fra vikingtiden. Ikke uventet er det flest vevskjeer i kvinnegraver, men forekomsten i mannsgraver er så vidt stor at det kan se ut til at også menn utførte denne type arbeid.

Materialet i vevskjeene var jern, hvalbein eller tre. De fleste vevskjeene av jern hadde en lengde på 60–80 cm, mens flesteparten som var laget av hvalbein var over 80 cm. Vevskjeene av jern hadde fal eller tange til feste for et treskaft. Blad og håndtak dannet i de fleste tilfeller en butt vinkel. Håndtakene var forholdsvis lange, en indikasjon på at begge hender ble brukt.

Vevskje til flatvev

Vevskjeen til flatveven er en lang og smal ramme med et stort antall tynne spiler (tinder) som er festet i langsidene. Under veving er skjeen plassert i spalter i slagbommen. Varpet (renningen) passerer mellom tindene i vevskjeen, og det er tindene som slår sammen innlegget. Ettersom antall renningstråder og bredden på det som skulle veves varierte en god del, var det gjerne et betydelig antall vevskjeer til hver flatvev. Trådene ble trædd mellom tindene ved hjelp av en skjekrok.

De eldste vevskjeene var gjerne laget av tre, etter hvert ble det vanlig å kjøpe vevskjeer med tinder av metall. Noen steder var det lokale vevskjebindere, men ofte ble skjeene kjøpt av omreisende kramkarer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Audun Dybdahl: Fra ull og lin til klær. Steinkjer 1988.
  • Marta Hoffmann: Fra Fiber til tøy. Tekstilredskaper og bruken av dem i norsk tradisjon. Oslo 1991.
  • Jan Petersen: Vikingetidens redskaper. Oslo 1951.
  • Ingvild Øye: Textile Equipment and its Working Environment, Bryggen in Bergen c 1150-1500. Universitetsforlaget 1988.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg