En rekke ulike redskaper har gjennom tidene vært benyttet til veving i Norge. Når det gjelder større tekstiler, har disse dels vært utført på opprettstående vevstol hvor varpet spennes ut vertikalt, dels på flatvevstol, hvor varpet ligger horisontalt.

To typer opprettstående vevstoler er kjent hos oss. Oppstadgognen, hvor varpet strammes med vevtyngder og det veves ovenfra og nedover, er den eldste. Typen kom til Europa i forhistorisk tid og har i Norge overlevd frem til i dag i Kåfjord i Troms og på Stord i Hordaland. Oppstadveven med to bommer har også vært i bruk inn i vår egen tid. Her strammes varpet mellom to horisontale bommer, og det veves nedenfra og oppover. Denne vevstolen kom antagelig til Norge på 1500-tallet, som et spesialredskap til billedveving. Flatvevstolen må ha vært kjent i Europa på 1000-tallet. Den kom sannsynligvis fra Lilleasia, og medførte at veving ble et mannsyrke. Dette nye redskapet var det nemlig menn som brukte, mens den eldre oppstadgognen ble brukt av kvinner. Fra 1200-tallet kjenner vi avbildninger av flatvevstolen i Europa. Når typen kom til Norge, vet vi ikke, men det var en tid etter at den ble introdusert i Vesten.

Veving av bånd har også vært utført på flere typer redskap; bruk av brikker (se brikkevev) eller båndgrind er nå det vanligste. Begge redskapene har en lang historie. Firkantete brikker med hull som varpet tres inn i, og hvor man får skill ved å dreie brikkene en kvart gang rundt, møter vi i Norge for første gang i Tegle-funnet fra Time på Jæren fra 400-tallet evt. I det danske Egtved-funnet fra eldre bronsealder (1500–1000 fvt.) er et snorskjørt delvis laget ved bruk av brikker. Hvor gammel teknikken opprinnelig er, vet man ikke.

Veving på båndgrind, en ramme hvor spiler med hull veksler med åpne spalter, og annenhver varptråd tres i hullet, annenhver i spalten, går ikke så langt tilbake i tid som brikkeveving. De eldste bevarte båndgrinder er funnet i Pompeii, men i Norden har typen antagelig ikke forekommet før i middelalderen. Også andre båndvevingsredskaper som kjennes i Europa fra middelalderen, har overlevd i Norge. Det gjelder en opprettstående båndvevramme, «bandstøre» eller «bandvevrei», brukt i Telemark og Setesdal, samt en kasselignende «bandstol» som særlig har vært populær i Hallingdal. I tillegg til de nevnte redskapene har det vært brukt ulike båndvevstoler med hovler eller fastmontert grind.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.