Oljeforurensning, forurensning som skyldes utslipp av olje i vann, i elver, til havs eller på land. Det antas at det hvert år slippes ut 5–8 millioner tonn olje på denne måten. Forurensningen har tre hovedkilder: landbasert forurensning, utslipp fra skip og utslipp fra oljevirksomheten til havs.

Verdens to største totale oljeutslipp skjedde i forbindelse med Golfkrigen 1991, under den irakske tilbaketrekkingen fra Kuwait, og som følge av brann og eksplosjon på oljeriggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen i 2010. Riggen sank, og det oppstod en kraftig, langvarig lekkasje på havbunnen. Oljeselskapet British Petroleum, som var ansvarlig operatør for riggen, anslo utslippet til rundt 2,5 milliarder fat råolje, mens amerikanske myndigheters anslag var 4,9 milliarder fat.

Til elver var det største utslippet trolig i Petsjora i Nord-Russland 1994. I 1992 var Fergana-dalen i Usbekistan åsted for verdens største oljeutslipp til lands med et omfang på ca. 285 000 tonn.

Det største utslippet fra tankskip (per 2015) skyldtes ifølge tankskipsredernes egen organisasjon, The International Tanker Owners Pollution Federation (ITOPF), havariet til Atlantic Empress utenfor Tobago i 1979. Der ble 287 000 tonn olje sluppet ut. Til sammenlikning var havariet til tankskipet Prestige i 2002 utenfor Spania på 63 000 tonn. Omfanget av skadene forårsaket av Prestige var likevel mange ganger større. Hvis et havari skjer langt til havs, kan de synlige og målbare skadene av et stort utslipp bli mye mindre enn fra en mindre oljemengde sluppet ut nær kysten, som tilfellet var med Prestige. Vind- og strømforhold har også avgjørende betydning for skadeomfanget. Det nest største utslippet kommer fra ABT Summer i 1991 utenfor Angola, og på tredje plass kommer Castillo de Bellver-ulykken utenfor Sør-Afrika i 1983. Før det nevnte gigantutslippet i 2010, ble Golfen i 1979 rammet av det som fikk navnet Mexico-utblåsningen

I Norge er de største utslippene fra henholdsvis tankeren Drupa utenfor Stavanger 1976 og Bravo-utblåsningen 1977.

Man kan skjelne mellom to slags skader forårsaket av utslipp: øyeblikkelige eller akutte skader ved større, men tilfeldige utslipp, og langvarige eller kroniske skader som skyldes kontinuerlig utslipp av mindre oljemengder.

Akutte skader kan medføre store økonomiske konsekvenser for fiskerier (særlig for skjell- og østersfiskerier og oppdrettsanlegg) og for turistnæring. De økologiske konsekvenser for livet i havet avhenger mye av været på skadetidspunktet. I varme strøk vil mye av oljen fordampe og brytes ned langt raskere enn i polare strøk. Bølgenivå er avgjørende for innblandingen av oljen i vannmassene. De fleste marine organismer vil likevel relativt raskt gjenopprette normale tilstander etter en slik akutt forurensning. På kyststrekninger som er utsatt for kraftig påvirkning av vind, strøm og bølger, vil den opprinnelige tilstand gjenopprettes etter 4–5 år. I mer beskyttede farvann kan det gå 10–15 år før forholdene igjen blir normale. Skadens omfang avhenger også av typen utslipp; flere raffinerte produkter har vist seg å være giftigere enn råolje.

Langtidsvirkningene på marine organismer som følge av stadige oljeutslipp er lite kjent, men det drives en omfattende forskning på området. Sjøfugl er imidlertid meget utsatt, og mange sjøfugl dør hvert år som følge av oljeskader. Hvilken effekt oljeforurensningen har på bestandene av sjøfugl, er imidlertid mer uklart. Man har ikke bevis for at fiskestammer blir påvirket av oljeutslipp, men lokale forekomster av skalldyr kan bli totalt ødelagt som følge av store lokale utslipp.

Kjemikalier som benyttes for å dispergere olje, har i mange tilfeller vist seg å være mer giftige enn selve oljen. Alvorlige og langvarige virkninger på livet i sjøen er registrert etter bruk av dispergeringsmidler ved forlisene av tankskipene Torrey Canyon og Exxon Valdez (henholdsvis 1967 og 1989). På grunn av blant annet kystfiskets store betydning i Norge, er det meget strenge restriksjoner for bruk av slike kjemikalier.

Arbeidet med regulering av ansvarsreglene for oljeforurensning fra skip ble særlig tatt opp etter Torrey Canyon-ulykken og har nedfelt seg i to internasjonale konvensjoner (MARPOL-konvensjonen og Bonn-avtalen). Ifølge norsk rett påhviler ansvaret fartøyets eier og inntrer uten hensyn til skyld (objektivt ansvar).

For de faste produksjonsanleggene til havs er ansvaret regulert i petroleumsloven av 1996. Rettighetshaverne på norsk kontinentalsokkel har påtatt seg objektivt ansvar som vilkår for utvinningstillatelse. Det foregår et utstrakt internasjonalt samarbeid om oljeforurensningsspørsmål. Oljeforurensning er også regulert gjennom forurensningsloven. Se for øvrig forurensning.

Sted (navn på fartøy er satt i anførselstegn) År Årsak Tonn olje
«Deifovos», Helgeland, Nordland 1981 Forlis 1000
«Carthago Nova», Hellesøy, Rogaland 1984 Utpumping 600
«Azalea», Røvær, Rogaland/Hordaland 1990 Forlis 337
«Sontana», Ålesund, Møre og Romsdal 1991 Forlis 150
«Arizan», Runde, Møre og Romsdal 1992 Grunnstøting 150
«Leros Strength», Karmøy, Rogaland 1997 Forlis 150
«John R», Karlsøy, Troms 2000 Grunnstøting 200
«Green Ålesund», Stølsholmane, Rogaland 2000 Grunnstøting 460
«Rocknes», Vatlestraumen, Hordaland 2004 Grunnstøting 300
«Server», Fedje, Rogaland 2007 Grunnstøting 200
Sted (navn på fartøy er satt i anførselstegn) Dato Årsak Tonn olje
«Torrey Canyon», Engelske kanal 18. mars 1967 Grunnstøting 130 000
«Othello», Østersjøen 20. mars 1970 Kollisjon 60 000–100 000
«Sea Star», Omanbukta 19. des. 1972 Kollisjon 115 000
«Urquiola», La Coruña, Spania 12. mai 1976 Grunnstøting 100 000
«Hawaiian Patriot», nordlige Stillehav 25. feb. 1977 Skipsbrann 99 000
«Bravo», Nordsjøen 22. apr. 1977 Utblåsning 20 000
«Amoco Cadiz», Frankrike 16. mars 1978 Grunnstøting 230 000
«Ixtoc I», Mexicogolfen 3. juni 1979 Utblåsning 0,5–1,5 mill.
«Atlantic Empress» og «Agean Captain», Trinidad og Tobago 19. juli. 1979 Kollisjon 300 000
«Nowruz», Persiske bukt feb. 1983 Utblåsning ca. 600 000
«Castillo de Bellver», Sør-Afrika 6. aug. 1983 Skipsbrann 260 000
«Exxon Valdez», Alaska 24. mars 1989 Grunnstøting 33 000
Kuwait våren 1991 Krigshandlinger 1,5 mill.1
«Braer», Shetland 5. jan. 1993 Grunnstøting 85 000
Petsjora, Russland høsten 1994 Rørlekkasje 12 000–250 000
«Sea Empress», Wales, Storbritannia 15. feb. 1996 Grunnstøting 65 000
«Erika», Biscayabukta 12. des. 1999 Forlis 20 000
«Treasure», Cape Town, Sør-Afrika 23. juni 2000 Forlis 1100
«Prestige», Galicia, Spania 13. nov. 2002 Forlis 77 000
Deepwater Horizon, Mexico-gulfen  2010 Utblåsning. Oljerigg sank.  Ca. 660 000

1Anslaget omfatter både utslipp til hav og grunn, og olje som brant opp i påsatte branner. 

ITOPF: Statistikk over utslipp fra oljetankere  

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.