Mexico-utblåsningen
Luftfoto av brannen og oljesølet under utblåsningen.

Mexico-utblåsningen var en ukontrollert utblåsning i oljebrønnen Ixtoc utenfor kysten av Yucatán i Mexico. Utblåsningen startet den 3. juni 1979, mens det meksikanske statsselskapet Pemex var i ferd med å bore et 3000 meters dypt hull i havbunnen. Operasjonen ble utført fra den halvt nedsenkbare riggen Sedeco 135, som lå på femti meters dyp. Riggen ble totalt havarert under utblåsningen med påfølgende oljebrann. Utslippet ble først stanset i mars 1980. Mexico-utblåsningen var frem til da verdens største oljeforurensingskatastrofe til sjøs.

Faktaboks

Også kjent som

Ixtoc I-oljeutslippet

engelsk Ixtoc I oil spill

Et enormt oljeutslipp

Under utblåsningen strømmet mer enn 4000 tonn olje daglig ut fra plattformen. Oljestrømmen ble ikke stanset før i oktober, da brønnen ble delvis tettet. Det kom fortsatt lekkasjer av olje fra brønnen inntil avlastningshull ble boret. Utslippet ble først stanset i mars 1980. Anslagene for utslippet er usikre og varierer mellom en halv million og 1,5 millioner tonn olje.

Det var en lang rekke forsøk på å stoppe utblåsningen. Eksperter, som blant andre den amerikanske brønndreperen Red Adair, var med på forsøkene. Det ble prøvd å stoppe lekkasjen ved å plugge hullet med ulike typer gjenstander, ved boreleire og ved å bore avlastningshull.

Det ble også brukt store mengder med kjemikaler for å bryte ned oljen. Selskapet Conair Aviation gjennomførte 493 flygninger for å spre kjemikaler. Både kjemikalene som ble brukt og oljeutslippet førte til store skadevirkninger på marint miljø og på fugl. Mye av oljen ble samlet opp ved lenser på havet. Likevel kom mye av oljeutslippet til kysten, og ble samlet inn der, både for hånd og maskinelt. Havstrømmene brakte i løpet av to måneder også oljeutslippet til kysten av Texas. De amerikanske myndighetene var forberedt med lenser og annet utstyr da utslippet nådde dem. I USA brukte Pemex rundt 100 millioner US dollar på opprydning. I Texas forsøkte man å forhindre at oljen kom inn til bukter og laguner bak øyene lengre ut. Det ble for det meste brukt manuelle metoder i opprydningen. Over 8000 kubikkmeter med forurenset materiale ble fjernet.

Langs strendene i Mexico var de offisielle anslagene at det kom rundt 6000 tonn olje. Frivillige organisasjoner har anslått tallet til å være opptil fem ganger høyere. Det er anslått at rundt 125 000 tonn sank ned på bunnen av havet.

For å forhindre at bestander ble utryddet ble egg fra havskilpadder gravd opp og transportert med fly til andre steder langs Mexicogolfen.

Skadevirkningene

De økonomiske skadevirkningene på fiske, marine næringer og reiseliv var enorme. Det er umulig å vurdere de langsiktige virkningene på livet i havet. Ikke minst gjelder dette marin liv på dypere vann der bunnen ble dekket med olje. Enkelte arter som havskilpadder, bunndyr som krabber, languster og skjell ble hardt skadelidende. I enkelte områder ble bunndyr nesten helt utryddet.

I Mexico ble det nedlagt forbund mot fiske i områdene rundt oljebrønnen. Fisk og blekksprutfangster sank med mellom 50–70 prosent av det som hadde vært før utslippet.

Siden Pemex var et statlig selskap klarte de å unngå de fleste krav om erstatning som en del av staten Mexico. Hadde selskapet vært et privat firma hadde det vært mulig å kreve erstatning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Falkanger, Thor; Bull Hans Jacob og Brautaset, Lasse (2017). Scandinavian Maritime Law. Oslo: Universitetsforlaget
  • Fingas, Merv (2015). Handbook of Oil Spill Science and Technology. New York: Wiley
  • Fingas, Merv (2013). Handbook of Oil Spill Cleanup. Ottawa: CRC Press/ Taylor & Francis
  • Jernelöv, Arne og Lindén, Olof/Royal Swedish Academy of Sciences og Allen Press (2010). Ixtoc I: A Case Study of the World’s Largest Oil Spill
  • Tea, John M. og Howarth, Robert W. (1984, January). Oil Spill Studies: A review of ecological effects, Environmental Management, 8 (1).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg