Objektivt ansvar, erstatningsplikt for en skadevolder som ikke har voldt skaden ved uaktsomhet eller forsett, med andre ord ansvar uten skyld. Objektivt ansvar har en forholdsvis stor betydning i norsk rett. Den første høyesterettsdom som statuerte erstatningsansvar på rent objektivt grunnlag, var Vannledningsdommen fra 1905. På ulovfestet grunnlag kan objektivt erstatningsansvar pålegges hvor den tingen eller virksomheten som gjør skade, representerer et særpreget faremoment og en stadig risiko for omgivelsene som må overstige dagliglivets risiko. Ved lov er det videre bl.a. pålagt objektivt ansvar for skade voldt av produkter som lider av en sikkerhetsmangel, av dyr, og skader voldt ved luftfartsvirksomhet og jernbanedrift. For skade voldt av motorvogner og for yrkesskader er det innført forsikringsordninger som sikrer skadelidte, selv om ingen er skyld i skaden. Regler om objektivt ansvar for skader som følge av forurensning fins i forurensningsloven, petroleumsvirksomhetsloven og sjøloven. Se bilansvar, legemiddelansvar og produktansvar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.