Homo floresiensis er artsnavnet som ble gitt til fossile levninger av en menneskeart med primitive trekk og svært liten kroppsstørrelse som ble funnet i en hule kalt Ling Bua på den indonesiske øya Flores i 2001-2004. Det ble spekulert på om fossilene var så unge at arten kunne ha levd samtidig med moderne mennesker på øya (Morwood m.fl. 2004).

Det første skjelettet ble funnet i hulesedimenter og opprinnelig datert til å være bare ca. 12 000 år gamle, men senere stratigrafisk arbeid har vist at sedimentene fossilen ble funnet i hadde en annen alder enn de som ble datert. Disse senere studiene (Sutikna m.fl. 2016) viser at fossilene av H. floresiensis er mellom seksti- og hundre tusen år gamle.

De fossile restene omfattet både skallen og kjeven, alle tre hovedbein og kneskjellet fra bena, deler av hender og føtter samt deler av hoftepartiet, ryggraden, skulderbladene og kravebeinet. Funnet er altså usedvanlig komplett til å være et menneskefossil (Brown 2004).

De spesielle med dette funnet var individets høyde (ca. 1 meter) og den lille hjernen (380 cm3), noe som er mer typisk for nærmenneskene innen slekten Australopithecus (ca. 4 millioner år siden). Spørsmålet som reiste seg var om dette var en art som nedstammet fra Homo erectus (som levde i samme område inntil for sytti tusen år siden), og hadde blitt redusert i størrelse fordi den levde på en ganske liten øy, eller om den kunne nedstamme fra en tidligere og hittil ukjent utvandringsbølge fra Afrika av svært primitive arter av Homo. Den svært unge alderen som ble foreslått til å begynne med var også et forvirrende trekk; det virket usannsynlig at en menneskeart som opptrådte i så moderne tid kunne ha så primitiv hjerne.

Senere arbeider på funnplassen har avdekket flere individer av H. floresiensis, samt steinredskaper og rester etter både pattedyr, fugler, krypdyr og snegler. Blant pattedyrene finnes det mye rester etter snabeldyret Stegodon, som på Flores forekom i en dvergform, og diverse rotter, noen av dem i kjempestørrelse (over en meter lang med halen). Mange av beinrestene av Stegodon i hulen har merker etter steinredskaper. De har altså blitt fortært av mennesker. Flores mangler andre byttetere (som hyener og piggsvin) som har som vane å akkumulere bein i huler, så det er klart at det var Homo floresiensis som var ansvarlig for å frakte beinrestene inn i hulen (van den Bergh 2009).

I de øverste lagene i hulen (ca. 10 000 år gamle) finnes rester av moderne mennesker (Homo sapiens) og deres noe mer avanserte redskaper, samt ferskvanns- og marine snegler og muslinger som ble fraktet til hulen av disse menneskene som mat og redskaper.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.