Bålbrenning er forbinnes oftest med sankthansfeiringen. Enkelte steder er det også bålbrenning ved olsok. I eldre tid ble bålbrenning (brising, eld) også brukt ved de store høytidene som jul, påske og pinse, og dessuten syftesok (St. Svithuns vaka, 2. juli). Den eldste bålbrenningsskikken skriver seg trolig fra sankthans- og julefeiringen. Bålbrenning er kjent også fra andre land, men tidspunktet kan variere. I Sverige brenner man bål natt til 1. mai, valborgsmesseaften, og det samme finner vi flere steder i Danmark. Her skjer det likevel en overgang til midtsommerbål. Tanken med bålbrenning er trolig at ilden skulle verne mot onde makter. Derfor ble bålene oftest tent på lett synlige steder. Men bålet hadde og har også en sosial funksjon. Folk samlet seg gjerne omkring bålet med mat og drikke. I våre dager er det ofte foreninger og organisasjoner som arrangerer bålfest.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.