Eremittkreps i symbiose med sjøanemone. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Eremittkreps er en familie av tifotkreps i infraordenen trollkreps, som på forskjellig vis avviker fra de vanlige tifotkrepsene (reker, hummer, krabber). Eremittkrepsene er meget spesielle ved den måten de beskytter bakkroppen. Bakkroppen er ofte bløthudet spiralsnodd og usegmentert, og eremittkreps søker gjerne beskyttelse i tomme sneglehus.
Mens bakkroppen er bløt, er forkroppen hos eremittkreps relativt normal, med hardt hudpanser. De har øyne på stilk og lange følehorn. Hos eremittkrepsene er høyre klo vanligvis større enn den venstre. De forreste gangbeina har også hard overflate. Brystpartiet er dekket av et skjold, og skjoldets lengde brukes som et mål for eremittkrepsens størrelse. Hos vanlig eremittkreps blir skjoldet mer enn 20 millimeter langt, men bare seks millimeter hos håreremittkreps.
Eremittkrepsen søker beskyttelse i tomme sneglehus. I sneglehuset holdes kroppen fast av rudimentære beinpar på bakkroppen, samt av de to bakerste par gangbeina. De kraftige klosaksene dekker åpningen til sneglehuset når krepsen trekker seg inn i det. De bruker mange forskjellige sneglehus, som av strandsnegler eller kongsnegl. Når de vokser må de skifte sneglehus. Det kan bli en mangelvare. Krepsen undersøker nøye det nye sneglehuset før den trekker seg hurtig ut av det gamle.
Eremittkrepsen lever ofte i symbiose med forskjellige svamper og nesledyr. Særlig kjent er symbiosen med eremittkrepssjørose, Adamsia, som sitter på eremittkrepsens sneglehus. I verdensmålestokk finnes mange arter som lever i symbiose med sjøroser.
Enkelte tropiske eremittkreps lever på land, for eksempel Ostindias palmetyv, Birgus latro, som bor i jordhuler. De kalles også kokosnøttkrabber, fordi de klatrer i trærne og forsyner seg av nøttene. De beskytter bakkroppen med skall fra en landsnegl. Under forplantningen vandrer de landlevende eremittkrepsene til havet for å legge egg.
Av denne familien er det kjent mer enn 700 arter på verdensbasis, og fra Norge er det kjent syv arter av eremittkreps.
Den største er vanlig eremittkreps, eller bernharderemittkreps, Pagurus bernhardus,. Ifølge Artsdatabanken har den stor utbredelse langs kysten, helt til Troms og på dypt vann i Nordsjøen. Den harogså har stor utbredelse i Europa. Den blir opptil ti centimeter lang, og er rødlig i farge. Brystskjoldet kan bli 23 millimeter langt. Vanlig eremittkreps lever i fjæresonen, og nedover. De største individene bruker ofte sneglehus av kongsnegl, mens unge individer klarer seg med mindre sneglehus. Individene må skifte sneglehus når de vokser. Nye sneglehus undersøkes grundig før krepsen trekker seg ut av det gamle, og lynraskt skifter over.
Håreremittkreps, Anapagurus chiroacanthus, er mye mindre, og har et skjold som er seks millimeter langt. Bein og klør er sterkt behåret, og øynene sitter på lange stilker. Den lever på grunt vann langs kysten av Sørlandet og Vestlandet, og så lang nord som til Nord-Trøndelag.
Anemoneeremittkreps, Pagurus pridaux, lever som nevnt i symbiose med eremittkrepssjørose. Når krepsen vokser og skifter sneglehus, løsner den sjørosen og flytter den over. Nesletråder fra sjørosen beskytter krepsen. Med et brystskjold på 14 millimeter er arten noe mindre enn vanlig eremittkreps.Den har forholdsvis liten utbredelse men finnes ifølge Artsdatabanken på grunt vann på Sørlandet og Vestlandet.
Kommentarer (2)
skrev Svein Lund
Om bernharderemittkreps står det at den er langs kysten nord til Troms. Men denne er i følge Artsdatabanken funnet mange steder på Finnmarkskysten helt til Varanger og langt ut i Barentshavet og opp mot Svalbard.
svarte Kjell-Olav Hovde
Hei Svein, beklager treg respons. Når vi skriver om utbredelse i våre artikler så mener vi at det i disse områdene er livskraftige bestander. Men siden funn i artsdatabankens artskart er så lett tilgjengelig bør vi man kanskje være tydeligere på å skille mellom sporadiske funn og livskraftige bestander. Det kan jo også hende at arten har fått en større utbredelse. Vi kontakter eksperter for å få klarhet i dette og få på plass et presist og oppdatert avsnitt om utbredelsen. Beste hilsen Kjell-Olav i leksikonredaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.