Eremittkreps, familie av tifotkreps i infraordenen trollkreps, Anomura, som på forskjellig vis avviker fra de vanlige tifotkrepsene (reker, hummer, krabber). Forkroppen er relativt normal, med hardt hudpanser, stilkete øyne og lange følehorn, mens bakkroppen er sekkformet, ofte spiralsnodd, bløthudet og usegmentert. I disse krepsdyrene er høyre klo vanligvis større enn den venstre. De forreste gangbeina har også hard overflate.

Eremittkreps er meget spesielle ved den måten de beskytter bakkroppen. De søker gjerne inn i tomme sneglehus, som holdes fast av rudimentære benpar på bakkroppen, samt av de to bakerste par gangbeina.  De kraftige klosaksene dekker åpningen til sneglehuset når krepsen trekker seg inn i det.

Eremittkrepsen lever ofte i symbiose med forskjellige svamper og nesledyr; særlig kjent er symbiosen med eremittkrepssjørose Adamsia, som sitter på eremittkrepsens sneglehus. I verdensmålestokk finnes mange arter som lever i symbiose med sjøroser. Enkelte tropiske eremittkreps kan vandre på land, for eksempel Ostindias palmetyv, Birgus latro, som bor i jordhuler.

Fra Norge er det kjent ca. 10 arter av eremittkreps. Her er eksempler på noen av artene.

Den største er vanlig eremittkreps, eller bernakereremittkreps, Pagurus bernhardus, som også har stor utbredelse i Europa. Den blir opptil 10 cm lang, og er rødlig i farge. Den lever i fjæresonen, og et stykke nedover. De største individene bruker ofte sneglehus av kongsnegl, mens unge individer klarer seg ned mindre sneglehus. Individene må skifte sneglehus når de vokser. Nye sneglehus undersøkes grundig før krepsen trekker seg ut av det gamle, og lynraskt skifter over.

Håreremittkreps, Anapagurus chiroacanthus, er mye mindre, og har et skjold som er 6 mm langt. Bein og klør har sterk behåring, og øynen sitter på lange stilker. Den lever på gruntt vann og så lang nord som til Nord-Trøndelag.

Anemoneeremittkreps, Pagurus pridaux, lever som nevnt i symbiose med eremittkrepssjørose. Når krepsen vokser og skifter sneglehus, løsner den sjørosen og flytter den over. Nesletråder fra sjørosen beskytter krepsen. Arten er noe mindre enn vanlig eremittkreps, og er utbredt  på grunt vann langs norskekysten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.