Isfugl, fugleart i isfuglfamilien. Isfuglen er en høyst egenartet fugl med langt, spisst nebb og svært kort hale. Den har intense farger. Oversiden er grønn og blå og undersiden er rødbrun. Isfuglen er stor som en dompap, ca. 18–19 cm lang, men er litt tyngre, 30–40 gram. 

Isfuglen flyr i en rask, rettlinjet flukt som kan avbrytes av stillestående svirreflukt over en vannflate, der den plutselig stuper ned og tar en fisk eller et vanninsekt. Byttet kan også fanges fra en utkikkspost, gjerne ei grein som er 1-3 meter over vannet. Isfuglen har også vært kalt kongsfisker (som er det svenske og engelske navnet).

Isfuglen hekker i bratte jord- og grusbakker, oftest ved vann. Her graver den 0,5–1 meter dype reirganger. Hunnen legger 6-7 egg i april-mai. De ruges av begge foreldrene i 19-21 dager. Ungene er flygedyktige når de er 23-27 dager gamle og de er selvstendige få dager senere. Vanligvis får isfuglen to ungekull per år.

Isfuglen holder til i store deler av "den gamle verden", mot nord til Sør-Sverige. Første sikre hekkefunn i Norge var ved Halden i 1962. Noen få reirfunn er gjort seinere, blant annet opp til Sør-Østerdal. Isfugl er observert en rekke ganger nord til Nordland, delvis midtvinters.

Tore Fonstad; Benny Gensbøl; Morten Günther: Aschehougs Fuglebok. Oslo 2006.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.