Moog
Moog synthesizer
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Synthesizer er et elektronisk musikkinstrument hvor lydsignaler blir produsert ved å manipulere elektroniske signaler. Instrumentet bruker funksjoner som subtraktiv-, additiv- eller frekvensmodulasjonssyntese for å frembringe lyd, deretter kan lyden endres ytterlig ved hjelp av filtre, envelope og en rekke andre effekter og komponenter. I dag skiller vi mellom de digitale og analoge synthesizerne som er fysiske «hardware synths» mot de computerbaserte «software synths».

Faktaboks

Uttale
sˈinþisaizə
Etymologi
engelsk, til syntese
Også kjent som

ofte forkortet til synth

Utforming og virkemåte

Synthesizere har vanligvis en form som et klaviatur med tangenter og et kontrollpanel, men de kan også finnes i modulære varianter der signalene ikke nødvendigvis starter med en elektrisk impuls utløst av en tangent. I stedet kan de bestå av separate lydmoduler som sender sine signaler til andre klangformende moduler. I alle tilfeller stammer lyden fra én eller flere oscillatorer. En oscillator er alltid det første trinnet i lydproduksjonen fra en synthesizer, da dens oppgave er å skape svingninger som igjen skaper lydbølger.

Det er verdt å merke seg at synthesizere kan være polyfone eller monofone. Polyfone synther kan spille flere noter samtidig, mens monofone synther kan bare spille én note om gangen.

Signalkjeden i en synthesizer starter med oscillatorer som skaper grunnleggende lydsignaler. Disse signalene blandes og går deretter gjennom filtre som former frekvensinnholdet. Envelopen kontrollerer lydens utvikling over tid, mens lavfrekvente oscillatorer (LFO) brukes til å modulere ulike parametere. Til slutt justeres lydstyrken gjennom en forsterkermodul før lyden kommer ut gjennom en utgang. Denne signalkjeden gir musikere og lyddesignere muligheten til å skape varierte lyder ved å tilpasse hver komponent.

Historikk

Teenage Engineering OP1
Teenage Engineerings OP1 synth er i dag et veldig populært musikalsk verktøy

Betegnelsen synthesizer ble i 1956 brukt til å beskrive instrumentet RCA Electronic Music Synthesizer Mark I, som besto av 12 stemmegafler hvor lyd ble produsert av elektromagnetiske impulser som satte i gang svingninger fra hver enkelt gaffel. Dette var et ganske begrenset instrument da det var kontrollert av en papirrull, hvor hullene i papiret matet informasjon om når instrumentet skulle produsere lyd.

I 1964 kom instrumentet som definerte navnet synthesizer i større grad. Robert Moog og Herbert Deutsch konstruerte et instrument hvor strømstyrte oscillatorer og forsterkere (amp) ble kontrollert av et klaviatur. I dag er kjenner vi disse instrumentene under varemerket Moog. Lyden fra en Moog kan man høre i musikk fra band som Kraftwerk og Emerson, Lake & Palmer. I tillegg er Moog Minimoog, som ble lansert i 1970, kjent som en av de første kompakte monofoniske synthene, og fikk stor innflytelse på datidens musikkproduksjon.

Utviklingen av synthesizeren fortsetter videre under flere merkenavn og i flere varianter. Den største utviklingen var likevel introduksjonen av den digitale synthesizeren. Tidligere analoge versjoner produserte lyd ved at elektriske kretser i synthen satte i gang svingninger fra oscillatoren. Den digitale synthen kunne emulere de analoge lydene med digital signalprosessering. Samplingsteknologien, samt utviklingen av MIDI, introduserte musikkbransjen for nye typer av digitale synthesizere og har enda en betydelig innvirkning på moderne musikk. Den analoge synthen har også fått sin renessanse, og i de fleste moderne studioer kan man i dag finne klassiske instrumenter som Roland Prophet-5 eller Mini Moog, så vel som heldigitale moderne synther som unike OP-1 fra Teenage Engineering.

Software synthesizere kom på markedet mot slutten av 1990-tallet, og produsenter som Native Instruments, Arturia og Korg lager, i tillegg til nye produkter, også programvare-versjoner av tidligere instrumenter. Her kan man finne digitaliserte versjoner av klassiske synthesizere som Roland Jupiter-08, eller varianter som utelukkende finnes som programvare, som iZotope Iris eller Native Instrument Massive X.

Syntese

Additiv syntese er en metode som brukes for å generere lyder ved å bygge dem opp fra grunnen av ved å legge til (addere) ulike harmoniske frekvenser. I stedet for å starte med en kompleks bølgeform som i subtraktiv syntese, begynner additiv syntese med en eller flere enkle sinusbølgeformer. Disse enkle bølgeformene kan deretter legges sammen i ulike kombinasjoner for å skape komplekse lyder. Musikerne kan kontrollere styrken og frekvensen av hver harmoniske komponent for å forme lyden etter ønske. Additiv syntese gir stor fleksibilitet i å forme lyden og har blitt brukt til å lage alt fra enkle klokkeklanger til komplekse og rike lydlandskaper i elektronisk musikkproduksjon.

Subtraktiv syntese er en lydsyntesemetode som brukes i synthesizere for å generere lyder. Den starter med en kompleks bølgeform, for eksempel en sagtannbølge eller en firkantbølge, som inneholder et rikere overtonespekter enn sinusbølgen. Deretter brukes filtre, vanligvis lowpass- eller hipass-filtre, for å forme lyden ved å begrense eller fjerne visse frekvenskomponenter. For eksempel, ved å bruke et lowpassfilter, kan lyse klanger dempes og du vil få en mykere, rundere lyd. Dette tillater musikere å skape ulike klangvariasjoner og lydkarakterer ved å justere filtrene Subtraktiv syntese er en grunnleggende teknikk i elektronisk musikkproduksjon.

FM-syntese, eller frekvensmodulasjonssyntese, er en metode for å generere varierte lyder i en synthesizer. Den ble først populært kjent gjennom Yamaha DX7-syntetiseren og introduserte en ny verden av lyder som var helt forskjellige fra de Moog-lydene som dominerte på den tiden. I FM-syntese endres lyden ved å modulere (endre) frekvensen til en hovedbølge ved hjelp av en annen lydbølge kalt modulasjonsbølge. Dette skaper komplekse og rike lyder med mange harmoniske overtoner. FM-syntese er spesielt egnet for å skape lyder som er rike på overtoner og egner seg godt for å lage alt fra intrikate synthtoner til ulike perkusjonslyder.

Synthesizer
En Roland JD-XA Analog-Digital Crossover Synthesizer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Yngve Jarslett

Artikkelen virker litt gammeldags i språket med begreper som pop- og rockeplater og synthpop. MIDI er vel og litt utdatert som kontrollsystem. Jeg stusser og litt over at Moog skal være den mest innflytelsesrike synthesizeren, hadde ikke de relativt rimelige digitale synthene som dukket opp på 80-tallet en betydelig større innflytelse?

svarte Jon Vidar Bergan

Jeg er helt enig, Yngve. Artikkelen ble skrevet til papirleksikonet, som sist kom ut for mange år siden. Du må gjerne sende inn forslag til endringer. Altså gå inn i artikkelen og skrive inn nye setninger og forandre på andre.hilsen fagansvarlig for pop og rockJon Vidar

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg