© Tori Wrånes/BONO. Vernet verk
Tori Wrånes, norsk kunstner som jobber på tvers av performance, skulptur, musikk og teater. Maskerte kropper og Wrånes' spesielle stemmebruk er karakteristiske trekk ved hennes arbeider, som har blitt beskrevet som performative lydskulpturer.
Wrånes ble utekaminert ved Statens Kunstakademi i Oslo i 2009 og kan siden da vise til omfattende virksomhet i Norge og internasjonalt. Hun har også studert musikk ved Kunsthøyskolen i Agder og teater ved University of Ripon and York St. John i England.
Wrånes iscenesetter en fantasifull billedverden som har mye til felles med drømmer, komponert av gjenkjennelige elementer fra virkeligheten og sammensatt til bisarre hendelser og situasjoner. Dette er også også kjennetegnende for film og teater som er influert av surrealismen. I senere år har "troll" og "trollspråk", som utvidede perspektiv på det å være menneske, vært et gjentagende element i mange av hennes komposisjoner.
Hun benytter seg av og trekker på egen erfaring fra arbeid med andre områder innen kunsten, som film, musikk og teater. Wrånes jobber også som utøvende musikkartist i ulike band og med egne soloprosjekter i ulike sjangre.
I tradisjonen etter neo-avantgarde performance og happenings på 1960 og 70-tallet spiller Wrånes på tilfeldigheter og stedets betingelser under en performance. I forlengelsen av dette lager hun fotografi, video, installasjon, maleri og skulpturer som dokumenterer deler av disse hendelsene og som samtidig fungerer som selvstendige verker.
Truende og farefulle situasjoner som i verket Loose Cannon, hvor hun henger høyt over bakken, lenket til et flygel, er tilbakevendende i Wrånes arbeider. Som hos performancekunstnerne Marina Abramovic, Chris Burden, Gina Pane (1939-1990) og Bas Jan Ader (1942-1975) blir destruktive strategier brukt til å utforske kunstnerens sårbarhet. Men snarere enn å skade seg selv, slik disse kunstnerne ofte gjorde, utfører Wrånes sine performance innenfor rammene av spesialkonstruert scenografi og utstyr som beskytter kroppen hennes. Kunstnerens trygghet var også ivaretatt da hun svevde høyt over Vestbanetomten og byggeplassen til det nye Nasjonalmuseet, høsten 2016. Lenket til vaieren på en heisekran sang hun med rådhusklokkene og skipsfløytene, og danset med anleggsmaskinene på plassen. Oppdraget var å legge ned grunnsteinen, som hun bar i en sekk på ryggen.
Tori Wrånes bor og arbeider i Oslo og Los Angeles.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.