Flø hevder at et tidlig vestlig kunstsyn der kunstformer ble rangert etter deres avhengighet av fysiske materialer, fortsatt preger store deler av samfunnet. Kunst som var knyttet til fysiske materialer, ble ansett å være nærmere hverdagens domene, mens litteratur og musikk ble ansett å være mer ideelle og knyttet til noe immaterielt og dermed åndelig. Flø er kritisk til at det å bruke mye krefter på de fysiske materialene i kunst blir ansett som antitesen til intellektualitet, altså at det åndelige skal ha større verdi enn det kroppslige. Han er samtidig opptatt av verdien og potensialet i abstrakte ideer.
Derfor forener Flø det abstrakte og det materielle synet på kunst i sitt arbeid med lydinstallasjoner. Akustiske prinsipper og matematiske modeller brukes i direkte dialog med det fysiske materialet som utgjør installasjonen. Alle valg påvirker hverandre, både internt i selve objektene og eksternt i interaksjonen med rommet. Slik knytter Flø abstrakte ideer og modeller direkte til det fysiske materialet. Denne fornyede interessen for materialitet bruker Flø til å lage kinetiske installasjoner. For Flø er arbeidet med selve opprinnelsen, bevegelsen og de taktile bestanddelene i materialet viktig for å produsere kunstnerisk konsekvens.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.