manntall

Offentlig manntall omfatter opplysninger om personers kjønn, alder, ekteskapelig status og bosted. Samtidig registreres fødsler, dødsfall, innvandring og utvandring – tall som kan nyttes til å beskrive og å analysere folkemengdens bevegelse.

Helt fram til og med 2011 skjedde utformingen av manntallet gjennom konkrete folketellinger, der en person gikk fra hus til hus – og fra dør til dør – med skjema som registrerte alle beboere etter de nevnte kjennetegn – og noen ganger i kombinasjon med en undersøkelse av bolig eller boforhold. Etter 2011 utarbeides manntallet gjennom innhenting av personopplysninger fra ulike offentlige registre. Mens tidligere folketellinger skjedde hvert tiende år, vil det nye systemet for registrering av befolkningen skje kontinuerlig, og hvor stadig nye opplysninger – som utdanning og inntekt – inkluderes i personregisteret.

Fra 1966 har et nasjonalt Folkeregister – som er en egen avdeling under Skatteetaten – stått for forvaltningen av manntallet, mens selve folketellingene ble administrert av Statistisk sentralbyrå.

Bortsett fra den rent administrative bruken som myndighetene har av manntallet, er mye forskningsvirksomhet innenfor særlig økonomi og samfunnsfag viktige brukere av denne type data.

Manntallet er også viktig i forbindelse med sentrale og lokale politiske valg. Ved offentlige valg opptas det manntall over de personer som er berettiget til å avgi stemme, valgmanntall. Manntallet føres for hver kommune for hvert valg.

For å utøve stemmeretten må velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen. Stemmeberettigede som er registrert med bostedsadresse i Norge, skal føres inn i manntallet i den kommunen der de var folkeregisterført som bosatt den 30. juni i valgåret. Siste oppdatering av manntallet på grunnlag av opplysninger fra folkeregisteret skjer lørdag før valgdagen. Manntallet omfatter alle som 1. juli i valgåret har stemmerett eller som innen årets utgang fyller 18 år og dermed får stemmerett såfremt de ellers fyller stemmerettsvilkårene. Valgstyret skal legge manntallet ut til offentlig ettersyn så snart det lar seg gjøre.

Opptegnelse av offentlige manntall har vært brukt langt tilbake i oldtiden, men synes den gang vesentlig å ha bestått i at man til ulike tider og i krigsøyemed har tatt opp fortegnelse over våpenføre personer. Men også skattlegging av befolkningen har vært en viktig begrunnelse for å føre mantall. I Norge ble den første fullstendige folketelling foretatt i 1769 – med det finnes hovedtall i befolkningsstatistikken helt fra 1735.

• befolkning
• folketelling
• folkeregister