Offentlig manntall omfatter opplysninger om personers kjønn, alder, ekteskapelig status og bosted. Samtidig registreres fødsler, dødsfall, innvandring og utvandring – tall som kan nyttes til å beskrive og å analysere folkemengdens bevegelse.
Helt fram til og med 2011 skjedde utformingen av manntallet gjennom konkrete folketellinger, der en person gikk fra hus til hus – og fra dør til dør – med skjema som registrerte alle beboere etter de nevnte kjennetegn – og noen ganger i kombinasjon med en undersøkelse av bolig eller boforhold. Etter 2011 utarbeides manntallet gjennom innhenting av personopplysninger fra ulike offentlige registre. Mens tidligere folketellinger skjedde hvert tiende år, vil det nye systemet for registrering av befolkningen skje kontinuerlig, og hvor stadig nye opplysninger – som utdanning og inntekt – inkluderes i personregisteret.
Fra 1966 har et nasjonalt Folkeregister – som er en egen avdeling under Skatteetaten – stått for forvaltningen av manntallet, mens selve folketellingene ble administrert av Statistisk sentralbyrå.
Bortsett fra den rent administrative bruken som myndighetene har av manntallet, er mye forskningsvirksomhet innenfor særlig økonomi og samfunnsfag viktige brukere av denne type data.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.