Laksand, hunn med unger. Tsjekkia. av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

laksand

Hann av laksand, Mergus merganser.
Laksand
Lisens: CC BY SA 3.0

Hunn av laksand, Mergus merganser. Foto fra: Roskilde Fjord, Danmark

Laksand er en fugleart i andefamilien. Den er en av fiskendene og kjennetegnes av et langt, smalt og spisst nebb med en liten krok i spissen. Nebbet er spesialtilpasset fangst og håndtering av fisk. I Norge hekker tre arter fiskender og av disse er laksanda den største.

Faktaboks

også kjent som:
Mergus merganser

Beskrivelse

Laksand er ei stor og lys fiskand. Med en kroppslengde på 58 til 68 centimeter, og en vekt på mellom 1210 og 1930 gram, er den en av våre aller største ender. Hannen er helt lys fra nedre deler av halsen, i buken, samt på sidene og undersida (i praktdrakt om vinteren og på våren er undersiden lakserosa). Hodet og øverste del av halsen og ryggen er mørk. I praktdrakt er det på kort hold mulig å se at det mørke hodet er grønnglinsende. Det lange, smale nebbet og føttene er røde. I flukt står den hvite innerste delen av vingene i tydelig kontrast til den mørke ytre delen.

Eneste forvekslingsart er den betydelig mindre silanda. Hannen hos siland virker mørkere på grunn av brune fjær med mørke spetter på nedre del av halsen og i brystet. Dessuten danner fjærene i nakken hos siland en tydelig (ofte todelt) nakketopp, mens hannen hos laksand har glatte fjær i nakken.

Laksandhunnen har et kastanjebrunt hode med lange fjær på bakhodet (nakkeragg). Rygg og kroppssider er gråbrunt spraglet. Den kan til forveksling være lik hunnen hos siland, men skilles fra den på et tydelig skarpt skille mellom den brune fargen på hodet og den lyst grå halsen. På nært hold sees også den hvite strupen hos laksand. Dessuten er nebbet betydelig kraftigere enn hos siland. I flukt sees også det rent hvite vingespeilet.

Lyd

Vanligvis stillferdig når de ligger på vannet, men av og til høylytt i flukt. Lyden blir beskrevet som malende «prrah, prrah, prrah», samt konverserende , raske kaklende «tjakkerakk-akk-akk».

Utbredelse

Laksand hekker vanlig i den nordvestlige delen av Europa, på Island, i Storbritannia og i de nordiske landene. Den hekker også i Alaska, i Canada og i det sydlige Sibir østover til Stillehavet. I Norge hekker laksanda fra Agder til Finnmark, men er mest tallrik i Sør-Norge fra Telemark og nordover til Trøndelag. På 1900-tallet var bestandsutviklingen negativ. Den ble til dels hardt beskattet på grunn av sitt rykte som fiskespiser. Fra 1970-tallet har imidlertid bestandsanslagene vært stabile og hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 3500 og 5000 par.

Næring

Laksand lever i hovedsak av fisk, men ulike virvelløse dyr som snegler, muslinger og krepsdyr inngår også i dietten. De jakter av og til sammen, og kan på den måten drive fiskestimer mot land før de dukker etter byttet.

Forplantning

Laksand hekker i lavlandet og opp til vierbeltet. Den hekker vanligvis langs elver og ved større vann, men av og til også langt fra vann. Den stiller krav til klart vann med god tilgang på fisk. Laksand er huleruger og hekker fortrinnsvis i hule trær, men dersom store fuglekasser er tilgjengelig tar den også gjerne i bruk slike. Reiret kan også ligge på bakken under steinheller, i bergsprekker, under bygninger eller under torvkanter på elvebredder. De 8 til 10 eggene ruges av hunnen i mellom 32 og 35 døgn. Ungene forlater reiret etter 2 til 3 døgn, og er flygedyktige etter 5 til 6 uker.

Trekk

Laksand er en delvis trekkfugl. Etter hekkesesongen trekker de bort fra hekkelokaliteter som svært ofte fryser til og ut til kysten. Hannene trekker gjerne ut til kysten allerede i juni. De samler seg da gjerne i store flokker på myte- og næringstrekk. Dette er særlig kjent fra munningen av Tanaelva hvor flere tusen laksender kan være samlet når de jakter på sil. Mens en god del laksender overvintrer langs Norskekysten trekker også mange til Danmark, Tyskland og Nederland.

Jakt i Norge

Jakt på laksand er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg