Den europeiske union (EU) har 100 kjernereaktorer i drift, og de bidrar med knapt en fjerdedel av unionens samlede produksjon av elektrisk energi. Kjernekraft er også en viktig del av Europas produksjon av grunnlast, noe som har fått en økende betydning i takt med at kraftproduksjonen i stadig større grad baseres på bruk av ustabile energikilder som vindenergi og solenergi.

I 2022 var samlet kraftproduksjon i EU 2 654 terawattimer (TWh), og andelen kjernekraft var 21,9 prosent. 38,7 prosent ble produsert med bruk av fossil energi, hvorav naturgass alene sto for 19,6 prosent. Fornybare energikilder utgjorde 39,4 prosent. Den viktigste fornybare energikilden var vindkraft, med et bidrag på 15,9 prosent.

I tillegg til EUs medlemsland er en rekke andre europeiske land i mer eller mindre grad knyttet til det europeiske overføringsnettet. Det gjelder Norge, Sveits og noen av de baltiske statene. Etter Russlands invasjon av Ukraina ble også det ukrainske overføringsnettet synkronisert med og tilknyttet det europeiske nettet. Totalt finnes det i Europa for øvrig 67 kjernereaktorer i drift som står for 30 prosent av produsert elektrisitet i europeiske land utenfor EU. Disse reaktorene ligger i Storbritannia, Belarus, Russland, Ukraina og Sveits.

Kun to nye reaktorer er under oppføring i EU (i Frankrike og Slovakia). Samtidig er det ventet at flere reaktorer i løpet av den nærmeste tiden vil bli stengt ned, enten av politiske grunner eller fordi reaktorens fastsatte levetid vil bli nådd. Det er derfor ventet at EUs samlede produksjonskapasitet for kjernekraft vil avta frem mot 2030. Europeiske land som ikke er medlem av EU er generelt mer positive til bruk av kjernekraft og har 7 reaktorer under utbygging.

Strategi

EU består av 27 medlemsland, men det er stor uenighet landene imellom om bruk av kjernekraft. Mens for eksempel Østerrike er sterk motstander av kjernekraft, er andre land, som Frankrike og Finland sterkt avhengig av kjernekraft og fortsetter å bygge nye kjernekraftverk. I EU omfattes kjernekraften av EURATOMs bestemmelser. EURATOM er formelt en egen organisasjon, men styres i stor grad av EUs institusjoner. Ut over det har ikke EU noe eget program for utvikling av kjernekraft.

I EUs grønne vekststrategi (EUs Green Deal) er det slått fast at EU skal bli klimanøytral innen 2050. Hvorvidt dette er mulig å gjennomføre med fornybar energi alene er omstridt. Flere land har begrensninger på tilgangen av egnet areal, noe som gjør at det kan bli vanskelig å dekke alt behov for kraftproduksjon med kun vind- og solenergi. EU har derfor åpnet for å inkludere kjernekraft i EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet på noen nærmere angitte betingelser, mot sterke protester fra 5 medlemsland (Tyskland, Østerrike, Portugal, Danmark og Luxemburg).

Kjernereaktorer i EU

Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke land som har kjernereaktorer i kommersiell drift. For hvert land oppgis antall reaktorer (ant.) og installert ytelse (MWₑ) i april 2023, og produksjon (TWh) og prosent av samlet kraftproduksjon (% el.) i 2021.

Land Ant. MWₑ TWh % el.
Belgia 5 3 928 48,0 50,8
Bulgaria 2 2 006 15,8 34,6
Finland 5 4 394 22,6 32,8
Frankrike 56 61 370 363,4 69,0
Nederland 1 482 3,6 3,1
Romania 2 1 300 10,4 18,5
Slovakia 5 2 308 14,6 52,3
Slovenia 1 688 5,4 36,9
Spania 7 7 123 54,2 20,8
Sverige 6 6 885 51,4 30,8
Tsjekkia 6 4 212 29,0 36,6
Tyskland 0 0 65,4 11,9
Ungarn 4 1 916 15,1 46,8
SUM 100 96 612 698,9 29,7

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg