kjernekraft i Tyskland

Neckarwestheim

Neckarwestheim kjernekraftverk. Det karakteristiske kjøletårnet til reaktor 2 ses til høyre på bilde.

Av .
Lisens: public domain

Artikkelstart

Tyskland har tre kjernereaktorer i drift, men har besluttet å fase ut samtlige innen 2022. Inntil 2011 hadde landet 17 kjernereaktorer i drift som bidro med rundt 25 prosent landets kraftproduksjon.

Elforsyning i Tyskland

I 2019 var Tysklands samlede produksjon av elektrisk energi 609 terawattimer (TWh), hvorav 75,1 TWh (12 prosent) ble produsert med kjernekraft. Den viktigste energikilden var kull, som i 2019 sto for 30 prosent (182 TWh) av landets samlede kraftproduksjon. Totalt utgjorde fossil energi 45,6 prosent (277,6 TWh) av kraftmiksen. Kullets sterke stilling i landets kraftproduksjon, særlig med bruk av brunkull, som alene står for 23 prosent, bidrar til at Tyskland har Europas høyeste utslipp av karbondioksid. I 2019 vedtok den tyske regjeringen at den også ville fase ut all kraftproduksjon basert på kull, med en sluttdato fastsatt til 2038, men landet har fremdeles 84 kullkraftverk i drift, og senest i 2020 ble et nytt 1100 MW kullkraftverk åpnet i Datteln.

Bidraget fra fornybar energi (inklusive forbrenning av avfall) utgjorde 41,9 prosent (255,1 TWh). Vindkraft og solkraft var de viktigste fornybare energikildene med en produksjonsandel på henholdsvis 21 prosent (126 TWh) og 8 prosent (46,4 TWh).

Samlet produksjonskapasitet utgjør 232 gigawatt (GWₑ), som er en økning på 130 prosent siden 1990. Utbyggingen av ny kapasitet har ført til at nær halvparten av landets produksjonskapasitet nå er basert på fornybare energikilder, i det vesentlige vindkraft (60,7 GWₑ) og solkraft (49,0 GWₑ). Produksjonsbidraget i 2019 fra disse energikildene utgjorde likevel bare 28 prosent totalproduksjonen.

Forbruket per capita er rundt 6000 kWh per år. Tysland har en av Europas høyeste kraftpriser til forbruker, noe som skyldes at skatter og avgifter utgjør mer enn halvparten av prisen som forbrukerne må betale. De høye avgiftene har bidratt til den kraftige utbyggingen av vindkraft og solkraft de senere årene.

Tysk kjernekraftpolitikk

Kjernekraft har vært et hett politisk tema i Tyskland de siste tiårene, med en vedvarende debatt om teknologien burde fases ut. Dette har over tid ført til en vinglende politikk om kjernekraftens stilling i tysk energiforsyning.

På 1970-tallet satset Tyskland sterkt på kjerneenergi, særlig etter oljekrisen i 1974. De innenlandske energiressursene er små, og kjernekraften skulle, som i Frankrike, gjøre landet mindre avhengig av importert energi. Denne politiske kursen ble sterkt utfordret i kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken i 1986. Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD), som tidligere hadde støttet landets kjernekraftpolitikk, gikk så langt som å vedta en resolusjon som innebar å oppgi kjernekraften innen ti år. Det mest umiddelbare utslaget av denne kursendringen var å stanse egen forskning på bruk av kjerneteknologi som var rettet mot utvikling av både høytemperaturreaktorer og hurtigreaktorer. Dette arbeidet hadde pågått i 30 år og var av mange ansett som lovende.

I 1998 ble det etablert en koalisjonsregjering som hadde utfasing av kjernekraft som en viktig del av sin politikk. En ny regjering fra 2009 omgjorde dette vedtaket, men gjeninnførte det igjen etter Fukushima-ulykken i 2011. Samtidig vedtok denne regjeringen å stenge åtte reaktorer umiddelbart. De tre reaktorene som fremdeles er i drift har en samlet kapasitet på 4 GWₑ. Etter de planene som foreligger nå, skal også disse fases ut innen 2022.

Utfasingen av kjernereaktorene er omstridt, da den både er svært kostbar og svekker Tysklands muligheter til å nå viktige klimamål. Utfaset produksjonskapasitet må erstattes av andre former for kraftproduksjon. I praksis har kjernekraften blitt erstattet av så vel kullkraft som fornybar kraft. Dette får store konsekvenser for landets energiforsyning. Nye produksjonssteder gjør det nødvendig å gjøre endringer i nettsystemet ved at nye overføringslinjer må bygges. Fornybar kraft er ustabil og prisgitt naturgitte variasjoner. For å sikre en pålitelig grunnlast, må ny fornybar kraftproduksjon suppleres med andre former for kraftproduksjon som kan tre inn når for eksempel tilgangen på vindkraft og solenergi er liten. Kostnadene ved å erstatte kjernekraft med fornybar kraftproduksjon er av regjeringen anslått til rundt 1000 milliarder euro. Skal i tillegg kraftproduksjon basert på fossilt brensel erstattes med fornybar kraftproduksjon, vil kostnadene øke ytterligere.

Kjernereaktorer i Tyskland
Reaktor Type MWₑ I drift Stenges
Biblis A PWR 1 167 1975 Stengt
Neckarwestheim 1 PWR 785 1976 Stengt
Brunsbüttel BWR 771 1977 Stengt
Biblis B PWR 1 240 1977 Stengt
Isar 1 BWR 878 1979 Stengt
Unterweser PWR 1 345 1979 Stengt
Philippsburg 1 BWR 890 1980 Stengt
Krümmel BWR 1 260 1984 Stengt
Grafenrheinfeld PWR 1 275 1982 Stengt
Gundremmingen B PWR 1 284 1984 Stengt
Gundremmingen C BWR 1 288 1985 Stengt
Grohnde PWR 1 360 1985 Stengt
Philippsburg 2 PWR 1 392 1985 Stengt
Brokdorf PWR 1 370 1986 Stengt
Sum stengt 14 16 305
Isar 2 PWR 1 400 1988 2022
Emsland PWR 1 329 1988 2022
Neckarwestheim 2 PWR 1 305 1989 2022
Sum i drift 3 4 034

Kilde: World Nuclear Association

I tillegg ble fire VVER-440-reaktorer i det tidligere Øst-Tyskland av sikkerhetsmessige grunner nedlagt etter gjenforeningen av Tyskland i 1990.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg