Tyskland har syv kjernereaktorer i drift, men har besluttet å fase ut samtlige innen 2022. Kjernekraftens andel av landets kraftproduksjon var på 13 prosent i 2016.

I 2016 var Tysklands samlede produksjon av elektrisk energi 648 TWh. Landets syv kjernereaktorer, med en samlet installert ytelse på 9,4 GWe, bidro med 85 TWh. Dette utgjorde 13 prosent, som er en nedgang på ti prosentpoeng siden 2009, da kjernekraftens andel var på 23 prosent.

Den øvrige kraftproduksjonen er dominert av kullkraft, som i 2016 hadde en andel på 40,4 prosent (262 TWh); naturgass sto for 12,5 prosent (81 TWh), mens kraft produsert med fornybar energi utgjorde 28 prosent (182 TWh). Kullets sterke stilling i landets kraftproduksjon, særlig med bruk av brunkull som alene står for 23 prosent, bidrar til at Tyskland har Europas høyeste utslipp av karbondioksid.

Kjernekraft har vært et hett politisk tema i Tyskland de siste tiår, med en vedvarende debatt om teknologien burde fases ut. Dette har over tid ført til en vinglende politikk om kjernekraftens stilling i tysk energiforsyning.

På 1970-tallet satset Tyskland sterkt på kjerneenergi, særlig etter oljekrisen i 1974. De innenlandske energiressursene er små, og kjernekraften skulle, som i Frankrike, gjøre landet mindre avhengig av importert energi. Denne politiske kursen ble sterkt utfordret i kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken i 1986. Tysklands sosialdemokratiske parti (SPD), som tidligere hadde støttet landets kjernekraftpolitikk, gikk så langt som å vedta en resolusjon som innebar å oppgi kjernekraften innen ti år. Det mest umiddelbare utslaget av denne kursendringen var å stanse egen forskning på bruk av kjerneteknologi som var rettet mot utvikling av både høytemperaturreaktorer og hurtigreaktorer. Dette arbeidet hadde pågått i 30 år og var av mange ansett som lovende.

I 1998 ble det etablert en koalisjonsregjering som hadde utfasing av kjernekraft som en viktig del av sin politikk. En ny regjering fra 2009 omgjorde dette vedtaket, men gjeninnførte det igjen etter Fukushima-ulykken i 2011. Samtidig vedtok denne regjeringen å stenge åtte reaktorer umiddelbart. De sju reaktorene som fremdeles er i drift har en samlet kapasitet på 9,4 GWe. Etter de planene som foreligger nå, skal også disse fases ut innen 2022.

Utfasingen av kjernereaktorene er omstridt, da den både er svært kostbar og svekker Tyskland muligheter til å nå viktige klimamål. Utfaset produksjonskapasitet må erstattes av andre former for kraftproduksjon. I praksis blir kjernekraften erstattet av så vel kullkraft som fornybar kraft. Dette får store konsekvenser for landets energiforsyning. Nye produksjonssteder gjør det nødvendig å gjøre endringer i nettsystemet ved at nye overføringslinjer må bygges. Fornybar kraft er ustabil og prisgitt naturgitte variasjoner. For å sikre en pålitelig grunnlast, må ny fornybar kraftproduksjon suppleres med andre former for kraftproduksjon som kan tre inn når for eksempel tilgangen på vindkraft og solenergi er liten. Kostnadene ved å erstatte kjernekraft med fornybar kraftproduksjon er av regjeringen anslått til rundt 1000 milliarder euro. Skal i tillegg kraftproduksjon basert på fossilt brensel erstattes med fornybar kraftproduksjon, vil kostnadene øke ytterligere.

Kjernereaktorer i Tyskland
Reaktor Type MWe I drift Stenges
Biblis A  PWR   1 167   1975 Stengt
Neckarwestheim 1  PWR      785   1976 Stengt
Brunsbüttel  BWR      771   1977 Stengt
Biblis B  PWR   1 240   1977 Stengt
Isar 1  BWR      878   1979 Stengt
Unterweser  PWR   1 345   1979 Stengt
Philippsburg 1  BWR      890   1980 Stengt
Krümmel  BWR   1 260   1984 Stengt
Grafenrheinfeld  PWR   1 275   1982 Stengt
Gundremmingen B  PWR   1 284   1984 Stengt
Sum stengt   10 10 895
Gundremmingen C  BWR   1 288   1985 2021
Grohnde  PWR   1 360   1985 2021
Philippsburg 2  PWR   1 392   1985 2019
Brokdorf  PWR   1 370   1986 2021
Isar 2  PWR   1 400   1988 2022
Emsland  PWR   1 329   1988 2022
Neckarwestheim 2  PWR   1 305   1989 2022
Sum i drift    7   9 444

                                                          Kilde: World Nuclear Association

I tillegg ble fire VVER-440-reaktorer i det tidligere Øst-Tyskland av sikkerhetsmessige grunner nedlagt etter gjenforeningen av Tyskland i 1990.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.