kjernekraft i Sverige

Svenske kjernekraftverk i drift
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Sverige har seks kjernereaktorer i drift som sørger for rundt 30 prosent av landets samlede produksjon av elektrisk energi. Den viktigste energikilden til kraftproduksjon er vannkraft, med en andel som kan variere mellom 48 og 37 prosent. I den senere tid har også vindenergi og bioenergi blitt viktige fornybare energikilder. Forbruket av fossilt brensel til kraftproduksjon er beskjedent.

I 2020 var kraftproduksjonen 163 terawattimer (TWh) fordelt på 71,8 TWh (44 prosent) vannkraft, 48,9 TWh (30 prosent) kjernekraft, 27,5 TWh (17 prosent) vindkraft og 11,1 TWh (7 prosent) bioenergi og avfall. Kun 2,2 TWh (1,3 prosent) ble produsert ved hjelp av fossile energikilder. Sluttforbruket per innbygger er rundt 12 000 kWh/år, som er blant de høyeste i verden.

Kjernekraftverk

Sverige var tidlig ute med å ta i bruk kjerneenergi. Den første forskningsreaktoren ble bygd i 1954. I løpet av 1970-tallet ble seks kommersielle kjernereaktorer satt i drift, etterfulgt av seks nye reaktorer frem mot 1985. Seks av reaktorene er nå stengt og lagt ned for godt. De gjenværende reaktorene er fordelt på tre kraftverk: Ringhals, Forsmark og Oskarshamn.

Kjernereaktorer i Sverige
Reaktor Type MWₑ I drift Ut av drift
Barsebäck 1 BWR 600 1975 1999
Barsebäck 2 BWR 600 1977 2005
Oskarshamn 1 BWR 473 1972 2017
Oskarshamn 2 BWR 638 1974 2015
Oskarshamn 3 BWR 1400 1985 2035/45
Ringhals 1 BWR 878 1976 2020
Ringhals 2 PWR 852 1974 2019
Ringhals 3 PWR 1072 1981 2041
Ringhals 4 PWR 1130 1983 2043
Forsmark 1 BWR 990 1980 2040
Forsmark 2 BWR 1121 1981 2041
Forsmark 3 BWR 1172 1985 2045
SUM (i drift) 6 6885 .. ..

Kjernekraftens utvikling i Sverige

Den sterke satsingen på kjernekraft har i mange år vært et kontroversielt tema i Sverige, særlig etter ulykken ved Three Mile Island i USA. En folkeavstemning om kjernekraftens fremtid i Sverige resulterte i at den svenske Riksdagen i 1980 bestemte at ingen nye kjernekraftverk skulle oppføres, og at kjernekraften skulle fases ut innen 2010. Tsjernobyl-ulykken i 1986 økte presset på å avvikle kjernekraften ytterligere og i 1988 bestemte regjeringen at utfasingen skulle starte i 1995. Denne beslutningen ble imidlertid omgjort i 1991, blant annet etter press fra fagforeningene. I 1995 konkluderte en energikommisjon med at en fullstendig utfasing av kjernekraft i 2010 ville være økonomisk og miljømessig umulig å gjennomføre, men åpnet samtidig for at én enhet kunne stenges fra 1998. Dette resulterte i en beslutning om å stenge de to reaktorene ved Barsebäck kraftverk. Stengningen ble iverksatt i 1999 (Barsebäck 1) og 2005 (Barsebäck 2). Kraftverket ligger bare 30 km fra København og var av den grunn i lang tid gjenstand for bekymring hos de danske myndigheter. Samtidig med beslutningen om å legge ned Barsebäck fikk de 10 andre reaktorene anledning til å fortsette driften ut reaktorenes levetid, det vil si i cirka 40 år, men uten at det ble satt noe konkret tidspunkt for når utfasingen skulle være gjennomført.

Stengningen av Barsebäck 1 & 2 resulterte i et frafall av landets samlede produksjonskapasitet på 1 200 MW. Etter 2008 er dette i stor grad kompensert ved gjennomførte kapasitetsøkninger på de gjenværende kjernekraftverkene. Vedtaket om å avvikle kjernekraften er nå i praksis omgjort, og i 2010 åpnet Riksdagen for at eksisterende kraftverk kunne erstattes med nye kraftverk. Landets ambisiøse mål innen klimapolitikk, blant annet at landet skal bli karbonnøytralt innen 2050, spilte i denne forbindelse en viktig rolle.

De svenske kjernekraftverkene har imidlertid de senere årene møtt på økonomiske vanskeligheter. Kombinasjonen av lave kraftpriser i det nordiske kraftmarkedet, nye sikkerhetskrav og den omstridte og etter hvert svært høye særskatt som pålegges svenske kjernekraftverk (se neste avsnitt), førte til at flere eiere besluttet å stenge de minst lønnsomme reaktorene, framfor å rehabilitere dem. I Oskarshamn kraftverk ble driften av reaktor 2 stengt i 2015 og etterfulgt av reaktor 2 i 2017. I Ringhals kraftverk ble reaktor 1 og 2 stengt ned i henholdsvis 2020 og 2019.

I opinionen har det imidlertid skjedd en endring ved at flere meningsmålinger nå viser at det kun er et mindretall som ønsker å avvikle kjernekraften. I en meningsmåling, gjennomført av det svenske meningsmålingsinstituttet Novus (Novus Group International AB) i 2019, svarte 43 prosent at de fortsatt var for å bruke kjerneenergi samt erstatte eldre reaktorer med nye, 35 prosent ønsket å videreføre bruken av eksisterende reaktorer, mens kun 11 prosent ønsket en utfasing av reaktorene.

Kjernekraftskatt

Den svenske regjeringen har siden slutten av 1990-tallet ilagt kjernekraftverkene en særskilt effektskatt som beregnes på grunnlag av kraftverkenes produksjonsevne. Den ble opprinnelig satt til SEK 5514/MWₜ per måned som, avhengig av hva som faktisk produseres, utgjør mellom 2,8 og 3,0 svenske øre/kWh. Avgiften er senere økt ved flere anledninger, og senest i 2014 foreslo den svenske regjeringen å øke avgiften til SEK 14 770/MWₜ per måned som i praksis vil utgjøre rundt 7 øre per produsert kWh. Denne avgiften vil øke kraftselskapenes driftskostnader med nesten en tredjedel. Den svenske kjernekraftindustrien protesterte og pekte på at avgiften er konkurransevridende og vil lede til at kjernekraftverkene blir ulønnsomme å drifte. Etter en lang prosess, blant annet i det svenske rettsapparatet, ble det i 2016 oppnådd enighet med de største politiske partiene om å fase ut kjernekraftskatten innen 2019.

Håndtering av avfall

Sverige har utarbeidet konkrete planer for håndtering av det radioaktive avfallet fra reaktorene. Produsentene er pålagt å betale en avgift til et fond som administreres av svenske myndigheter. Fondet skal dekke alle utgifter knyttet til sluttforvaring av avfallet og til nedlegging av kraftverkene.

Etter å ha vurdert ulike alternativer for sluttforvaring av det radioaktive avfallet, har en nå bestemt seg for å etablere et underjordisk lager ved Asphällsfjärden nær Forsmark kraftverk. Daganlegget skal ligge i Söderviken. Gunstige geologiske forhold har vært bestemmende for valg av sted. Lageret vil ligge i et 1,9 milliarder år gammelt granittfelt, i en dybde på 500 meter og ha en kapasitet på 12 000 tonn avfall. Planene for anlegget er nå klare og i påvente av en endelig godkjenning fra de svenske myndigheter er det ventet at arbeidet med lageret vil starte opp i nær fremtid.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg