hodekål

Hvit hodekål brukes i en rekke matretter, som surkål og fårikål.

Av /Matprat.

Artikkelstart

Hodekål er kål med buete blad som ligger tett på hverandre så de danner en hodelignende avslutning på stengelen. Plantens opplagsnæring ligger i hodet og vil neste år, om den får leve videre, forbrukes av blomsterstanden som skyter frem fra stengelspissen inni hodet.

Faktaboks

Også kjent som
Brassica oleracea convar. capitata
Vitenskapelig navn
Brassica oleracea var. capitata
Beskrevet av
Carl von Linné

Hodekål dyrkes i flere sorter. Vanlig hodekål (latinsk navn: Brassica oleracea convar. capitata var. capitata) omfatter formene hvitkål, en av våre mest brukte grønnsaker, med faste, runde hoder som tåler lagring for vinterbruk; spisskål, med spisst hode, en tidlig sort som brukes om sommeren; og rødkål, som ligner hvitkål, men har rød cellesaft. Savoikål (latinsk navn: Brassica oleracea convar. capitata var. sabauda) har løse hoder med krusede blad og mildere kålsmak enn vanlig hodekål.

Hodekål er en gammel grønnsakplante, kjent på 1100-tallet, men visstnok ikke i romertiden. Romerne hadde en annen sort, lakuturisk kål, med løse blad bundet sammen. Det er mulig at dette er stamformen for hodekål.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

hodekål
Brassica oleracea var. capitata
Artsdatabanken-ID
164085
GBIF-ID
3042846

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg