kål med buete blad som ligger tett på hverandre så de danner en hodelignende avslutning på stengelen. Plantens opplagsnæring ligger i hodet og vil neste år, om den får leve videre, forbrukes av blomsterstanden som skyter frem fra stengelspissen inni hodet.

Hodekål dyrkes i flere sorter. Vanlig hodekål, B. oleraceaconvar.capitatavar.capitata omfatter formene hvitkål, en av våre mest brukte grønnsaker, med faste, runde hoder som tåler lagring for vinterbruk, spisskål, med spisst hode, en tidlig sort som brukes om sommeren, og rødkål, som ligner hvitkål, men har rød cellesaft. Savoikål, B. oleraceaconvar.capitatavar.sabauda, har løse hoder med krusede blad og mildere kålsmak enn vanlig hodekål.

Hodekål er en gammel grønnsakplante, kjent på 1100-tallet, men visstnok ikke i romertiden. Romerne hadde en annen sort, lakuturisk kål, med løse blad bundet sammen. Det er mulig at dette er stamformen for hodekål.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.