hodekål

Artikkelstart

Hodekål er kål med buete blad som ligger tett på hverandre så de danner en hodelignende avslutning på stengelen. Plantens opplagsnæring ligger i hodet og vil neste år, om den får leve videre, forbrukes av blomsterstanden som skyter frem fra stengelspissen inni hodet.

Faktaboks

Også kjent som
Brassica oleracea convar. capitata

Hodekål dyrkes i flere sorter. Vanlig hodekål (latinsk navn: Brassica oleracea convar. capitata var. capitata) omfatter formene hvitkål, en av våre mest brukte grønnsaker, med faste, runde hoder som tåler lagring for vinterbruk; spisskål, med spisst hode, en tidlig sort som brukes om sommeren; og rødkål, som ligner hvitkål, men har rød cellesaft. Savoikål (latinsk navn: Brassica oleracea convar. capitata var. sabauda) har løse hoder med krusede blad og mildere kålsmak enn vanlig hodekål.

Hodekål er en gammel grønnsakplante, kjent på 1100-tallet, men visstnok ikke i romertiden. Romerne hadde en annen sort, lakuturisk kål, med løse blad bundet sammen. Det er mulig at dette er stamformen for hodekål.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg