Karl 10. Gustav

Som offiser vant Karl Gustav store seirer ved slutten av trettiårskrigen. Han ble valgt til svensk tronfølger i 1649, og ble konge i 1654 ved kusinen dronning Kristinas abdikasjon.

Straks etter sin tronbestigelse forsøkte Karl Gustav å rydde opp i landets fortvilte økonomiske situasjon. I 1655 lot han gjennomføre en reduksjon, en tilbakeføring til kronen av en del av det krongods som var gått over til adelen under Kristinas formynderstyre.

Utenrikspolitisk var det hans mål å utbygge og befeste Sveriges østersjøvelde. Til tross for store seirer i Polen var den svenske hæren for svak til å beholde de erobrede områdene.

Da Danmark i 1657 erklærte krig, besluttet derfor Karl å sette hovedstøtet inn mot dette landet og erobret lett hele Jylland. Deretter foretok han det berømte tog over Bælterne til Sjælland. Denne krigen ble kalt Krabbekrigen.

I februar 1658, ved freden i Roskilde, tvang kong Karl Gustav den dansk-norske kongen Frederik 3 til å avstå Båhus len, Trondhjems len, Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm. Karl Gustav utformet nå sin plan om en skandinavisk storstat der Danmark og Norge skulle utgjøre provinser, og gikk derfor til fornyet angrep mot Danmark i august 1658. Etter et mislykket stormangrep på København i februar 1659 var det i realiteten slutt på hans storstilte planer om å gjøre Sverige til en stormakt.

Karl Gustav ble gift i 1654 med Hedvig Eleonora av Holstein-Gottorp. Med henne fikk han sønnen Karl 11, som fulgte ham på tronen.

• Krabbekrigen
• trettiårskrigen
• Sveriges historie
• Statsoverhoder i Sverige