De eldste hvalene, urhvalene, underordenen Archaeoceti, er kjent fra tidlig eocen. Antakelig utviklet de seg fra tidlige hovdyr. Tradisjonelt har man antatt at de nedstammet fra Mesonychidene, en gruppe rovdyr med hover, men nå viser DNA-studier at hvalene er i nær slekt med de partåete hovdyrene (Artiodactyla), særlig flodhestene.  Den eldste proto-hvalen er Pakicetus fra tidlig eocen (50 millioner år siden), som levde som en liten bytteter i og rundt elver og innsjøer i et tørt klima nær den nordlige kysten av Tethys-havet, i det som nå er Pakistan og nord-India. Tennene er trekantete og sagtannede, og øynene er opp på hodet, som hos krokodiller. De hadde lange, tynne ben, men svært tunge knokler, så det kan se ut til at dyret vadet i vann, men uten å svømme.

En litt yngre hval er Ambulocetus, også fra Pakistan. Denne hadde antagelig hørsel bedre tilpasset å fungere under vann, ved å høre direkte gjennom kraniet  fremfor gjennom trommehinnen. Den var en bedre svømmer enn Pakicetus, men levde fremdeles i ferskvann.

Etter hvert som gruppen utviklet en bedre svømmeevne, foregik det mange anatomiske endreinger; halsvirvlene vokste sammen, Forlemmene ble omformet til korte luffer, mens baklemmene ble mer og mer reduserte. Kroppen ble etterhvert lang og slangelignende.

Urhvalene døde ut i slutten av eocen, men gav først opphav til de to andre underordenene av hvaler: tannhvalene og bardehvalene. Begge finnes i dag, men vi kjenner lite til deres tidligste representanter. I slutten av oligocen var tannhvalene etablert med former som allerede hadde fått utviklet den karakteristiske kranieprofilen og hadde utviklet sin sonar-sans. Fra miocen er de første typiske bardehvalene kjent. Gjennom resten av tertiær lignet både bardehvalene og tannhvalene i det store og hele meget på de nålevende artene, og de viste den samme fullkomne tilpasningen til livet i vann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.