Vanlig fjærehinne - Porphyra umbilicalis
Vanlig fjærehinne (Porphyra umbilicalis) er en vanlig rødalge langs kysten vår. Hver alge består av en tynn, delvis gjennomsiktig membran som bare består av ett cellelag. Bildet er tatt i Salten, i området rundt Bodø i Nordland fylke.

Vanlig fjærehinne er en rødalge i slekten Porphyra. Algen vokser best på fjell og stein i tidevannssonen, omkring høyvannsnivå, i utsatte kystområder, der den ofte danner tette bestander. I spesielt utsatte områder er algens blader mindre.

Faktaboks

Uttale

v'anli(g) fj'ærehinne

Også kjent som
fjærehinne
Vitenskapelig navn
Porphyra umbilicalis
Beskrevet av
Friedrich Traugott Kützing

Hver alge består av en tynn, delvis gjennomsiktig membran som bare består av ett cellelag. Når man berører bladet, føles det som gelé. Bladet har en diameter på mellom 5 og 20 centimeter, med en farge som varierer fra purpur til rødbrun eller olivengrønn – avhengig av årstid og lysforhold på voksestedet.

Når bladet dannes, vokser det i vifteform rundt festet. Det dannes derfor bølgete og rynkete fliker over tid, noe som kan minne om et tynt, buklete salatblad. Festet i midten av bladet ser ut som en navle, noe som gjenspeiles i artsnavnet umbilicalis, som betyr «med navle».

Livssyklus

Vanlig fjærehinne har en interessant, men kompleks livssyklus. Algen er særbu, det vil si at de hannlige og hunnlige kjønnscellene dannes på separate individer. Etter befruktning vokser de nye encellede algene opp til mikroskopiske celletråder, såkalte conchocelis, som fester seg på blåskjell eller tang. Der danner celletrådene sporer, som igjen blir til bladlignende alger.

Utbredelse og voksested

Vanlig fjærehinne er utbredt i alle verdenshavene. Selv om rødalgen er vanligst i Nord-Atlanteren, finnes den også i Sør-Atlanteren, Middelhavet, Det indiske hav, Nord-Stillehavet, Det karibiske hav samt langs kysten av subantarktiske øyer og Australia.

I Europa er vanlig fjærehinne den vanligste arten i rødalgeslekten Porphyra.

I Norge finnes makroalgen spredt langs hele kysten, fra Oslofjorden til Finnmark, og kan påtreffes nesten hele året.

Næringsinnhold og bruk

Vanlig fjærehinne er rik på protein, vitaminer, mineraler og omega-3 flerumettede fettsyrer. I Storbritannia og Irland spises rødalgen tradisjonelt sammen med andre Porphyra-arter, enten stekt, spist på toast eller som ingrediens i brød.

I landbruket brukes vanlig fjærehinne dessuten som tilsetning i fôr.

Vanlig fjærehinne og andre beslektede Porphyra-arter ble dyrket i Kina og Japan lenge før moderne akvakultur ble etablert. Avlingene varierte imidlertid svært mye fra år til år, fordi man ikke forsto algenes livssyklus. Dette endret seg da man i 1949 oppdaget at algene var avhengig av blåskjell for å fullføre sin livssyklus. Det mest kjente produktet er de tynne nori-flakene som benyttes når man skal pakke inn sushi. Disse kan kjøpes i vanlige dagligvarebutikker.

I Norge er det satt i gang prosjekter for å dyrke vanlig fjærehinne industrielt. I andre land i Europa og Nord-Amerika samles vanlig fjærehinne fortsatt for hånd. Innholdsstoffene er av interesse for kosmetikkindustrien. De brukes både som naturlig UV-beskyttelse i solkrem, mot aldring av huden og til hudpleie.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

vanlig fjærehinne
Porphyra umbilicalis
GBIF-ID
5275705

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg