Psilofytter, samlebetegnelse på utdødde, primitive landplantegrupper fra slutten av silur til overdevon (370–420 mill. år siden) og plantesystematisk klasse tilhørende karsporeplantene. Navnet kommer fra Psilophyton, som først ble beskrevet fra underdevon i USA, senere også fra devon i Norge, bl.a. Psilophyton goldschmidtii fra Røragen. Psilofyttene er de eldste kjente landplanter og så enkle at de blir ansett som utgangspunktet for utviklingen av alle høyere plantegrupper. Den aller eldste slekten er Cooksonia fra midtre silur i Irland.

De var urter uten rot, men med en slags jordstengel med opprette, gaffelgrenede stengler fra én til noen få desimeter høye, unntaksvis opp til meterhøye, bladløse, men noen hadde hår eller lignende utvekster. Fra forkislet materiale, især fra Rhynie i Skottland, er anatomien godt kjent, særlig for slektene Rhynia og Asteroxylon. De hadde spalteåpninger i epidermis, og en enkel, sentral ledningsstreng med trakeider. Formeringen var som hos karsporeplanter ved sporer, som ble dannet i enkle sporehus. Sporene spiret til forkim (gametofytter), som dannet hannlige og hunnlige kjønnscellebeholdere (antheridier og arkegonier) i likhet med moderne karsporeplanter.

Psilofytter er kjent fra alle verdensdeler. I Norge fra devon på Vestlandet og ved Røragen samt på Spitsbergen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.