Psilofytter er en samlebetegnelse på utdødde, primitive landplantegrupper fra slutten av silur til overdevon (370–420 millioner år siden) og plantesystematisk klasse tilhørende karsporeplantene. Navnet kommer fra Psilophyton, som først ble beskrevet fra underdevon i USA, senere også fra devon i Norge, blant annet Psilophyton goldschmidtii fra Røragen.
Psilofyttene er de eldste kjente landplantene og så enkle at de blir ansett som utgangspunktet for utviklingen av alle høyere plantegrupper. Den aller eldste slekten er Cooksonia fra midtre silur i Irland.
De var urter uten rot, men med en slags jordstengel med opprette, gaffelgrenede stengler fra én til noen få desimeter høye, unntaksvis opp til meterhøye. Psilofyttene var bladløse, men noen hadde hår eller lignende utvekster. Fra forkislet materiale, især fra Rhynie i Skottland, er anatomien godt kjent, særlig for slektene Rhynia og Asteroxylon. De hadde spalteåpninger i epidermis, og en enkel, sentral ledningsstreng med trakeider. Formeringen var som hos karsporeplanter ved sporer, som ble dannet i enkle sporehus. Sporene spiret til forkim (gametofytter), som dannet hannlige og hunnlige kjønnscellebeholdere (anteridier og arkegonier) i likhet med moderne karsporeplanter.
Psilofytter er kjent fra alle verdensdeler, i Norge fra devon på Vestlandet og ved Røragen samt på Spitsbergen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.