Hjortetunge

/Store norske leksikon.

Hjortetunge er en bregneart i småburkneslekta med 20 til 50 centimeter lange blader. Til forskjell fra de fleste bregneartene i Norge er bladene hele. Sporehopene på undersida av bladene er samla i brune striper. Hjortetunge er en sjelden art i Norge som kun finnes i ytre deler av kysten i sørvest. Hjortetunge er vurdert til nær trua – NT i Rødlista og er freda i Norge.

Faktaboks

Etymologi

fra gresk skolopendra - skolopender. Brukt som plantenavn av Theofrastos.

Også kjent som
Tidligere:
Vitenskapelig navn
Asplenium scolopendrium
Beskrevet av
Carl von Linné
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet

Utseende

Fra hjortetungas korte jordstengler stiger det opp en liten samling av hele, blankt gulgrønne blader. Bladstilken varierer i lengde, men er kortere enn bladplata. Bladet blir 20 til 50 centimeter. Som vanlig hos bregner finnes sporehopene på undersida av bladene. Hos hjortetunge sitter de brune sporehopene i lange striper, to og to langs sidenervene i bladet.

Utbredelse

Hjortetunge vokser på skogbunnen og i bergskrenter i kystnære strøk sørvest i Norge. Arten har noen funn i Kristiansand og Mandal i Agder, noen funn i Rogaland, men flest funn er det i ytre Hordaland og ved Hardangerfjorden. Lenger nord er det spredte funn i Flora i Sogn og Fjordane og lengst nord fra Ørskog i Møre og Romsdal. Verdensutbredelsen er Europa, Vest-Asia og Japan.

Varieteter med kruset bladrand dyrkes som stueplanter.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

hjortetunge
Asplenium scolopendrium
Tidligere vitenskapelig navn
Scolopendrium officinale DC. in Lam. & DC., Scolopendrium officinarum Sw., Scolopendrium vulgare Sm., Phyllitis scolopendrium (L.) Newman, Phyllitis vulgare Hill
Artsdatabanken-ID
103880
GBIF-ID
2650669

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg