honningbie

Arten er oppsplittet i en rekke raser som viser forskjeller både i farge, gemytt, svermelyst og honningproduksjon. Den opprinnelige vest-europeiske rasen er ensfarget brun. I mange land, deriblant Norge, er det innført en rekke andre raser, f.eks. italienerbien, som er gulrød på de to første bakkroppsleddene, krainerbien og kaukasusbien, samt krysninger av disse og andre. En aggressiv afrikansk rase er i nyere tid blitt beryktet etter at den unnslapp en forsøksstasjon i Brasil for senere å spre seg over Sør- og Mellom-Amerika. I oktober 1990 ble en sverm funnet i det sørlige Texas og noe senere i Arizona og New Mexico. I oktober 1994 ble de første svermer oppdaget i California. Rasen går under navnet «killer bee», men er ikke fullt så ille som sitt rykte.

I østlige deler av Asia finnes en annen biart, A. cerana,som også nyttes i honningproduksjon. Den er mindre en A. mellifera,og blir stadig oftere byttet ut med sistnevnte i tempererte soner av Øst-Asia.

Det er ca. 4000 birøktere i Norge, med til sammen ca. 80 000 kuber, se birøkt. I tillegg til honningproduksjonen er honningbiene våre viktigste pollinerende insekter.

Honningbien er et sosialt insekt som i likhet med andre sosiale årevinger som humler, maur og stikkveps har to typer hunner: arbeidere som er ufruktbare og måler ca. 12–13 mm, samt dronningen som er fruktbar og måler ca. 20 mm. Sistnevnte kjennes i tillegg på at bakbena mangler pollenkurver. Hannene, eller dronene, dannes av ubefruktede egg og måler ca. 16–17 mm. De kjennes på sin klumpete kropp og store øyne som støter mot hverandre på issen.

Mens det for eksempel i en maurtue kan være flere eggleggende dronninger, finnes det bare én hos biene. Rundt seg har hun om sommeren ca. 50 000 arbeidere. Hun legger eggene i det midtre av kuben, om våren inntil 1500 per døgn. Eggene klekkes etter 3 dager. I de neste tre dagene fôres larvene med et spesielt næringsrikt sekret fra noen hodekjertler på unge arbeidere. Etter denne perioden med «morsmelk» får de en blanding av nektar og pollen. Hele larveperioden varer i 6 dager og avsluttes ved at de forpupper seg i kammeret sitt der åpningen forsegles med voks. Total utviklingstid fra egg til voksen arbeider tar knapt 3 uker. Dronene bruker imidlertid 3 dager lengre og utvikles i celler som er noe større. Dronningen bruker, på tross av sin anselige størrelse, 5 dager kortere tid enn arbeiderne og utvikles i egne, store kamre. Dronninger er genetisk like arbeidere, men utvikler sine karakterer ved at de gjennom hele sin larveperiode fores med «dronning-gelé», et sekret som ligner den «morsmelk» arbeiderne får i starten, men som er enda mer næringsrikt. Før de klekkes utpå sommeren, svermer den gamle dronningen ut med halve kubens arbeidere på jakt etter et nytt bosted. I mangel av en kube kan de godt slå seg ned i en hul trestamme, som er deres opprinnelige tilholdssted. De gjenværende arbeiderne blir nå urolige fordi ingen dronning kan gi dem de kjemiske stoffene de trenger for å fungere i et velordnet samfunn. Etter noen dager klekkes imidlertid den første nye dronningen. Senere dronninger vil straks bli drept idet de kryper ut av sine utviklingskamre, og drøyer derfor denne prosessen lengst mulig i håp om at den nye dronningen skal omkomme. En til to uker gammel svermer den unge dronningen ut og parer seg høyt oppe i luften med droner, gjerne 9–10 forskjellige fra andre kuber. Sæden oppbevares i en egen blære og varer for resten av hennes liv. Kubens egne droner jages ut og dør etter kort tid. Dronningen kan leve i 4–5 år, mens arbeiderne om sommeren bare lever i 4–5 uker.

Om høsten opphører produksjonen av nye larver. Larve- og pollenkamrene renses ut og fylles med honning. Arbeidere som overvintrer lever til neste vår. Vinteren gjennom sitter de i tette klaser og suger honning, eller sukkervann som birøktere har gitt dem som erstatning. I sentrum av klasen, der dronningen sitter, er temperaturen ca. 35 °C, mens den i periferien er ca. 20 °C.

• Birøkt
• Bistikk
• Honning
• Humler og bier