Honningbie, årevingeart i familien humler og bier (Apidae). Fra villbier med lignende form og farge kjennes den på at øynene er tett behåret. Den stammer trolig fra Sørøst-Asia, men er i dag på grunn av sin anvendelse i honningproduksjon blitt spredt over hele verden.
Raser
Arten er oppsplittet i en rekke raser som viser forskjeller både i farge, gemytt, svermelyst og honningproduksjon. Den opprinnelige vest-europeiske rasen er ensfarget brun. I mange land, deriblant Norge, er det innført en rekke andre raser, f.eks. italienerbien, som er gulrød på de to første bakkroppsleddene, krainerbien og kaukasusbien, samt krysninger av disse og andre. En aggressiv afrikansk rase er i nyere tid blitt beryktet etter at den unnslapp en forsøksstasjon i Brasil for senere å spre seg over Sør- og Mellom-Amerika. I oktober 1990 ble en sverm funnet i det sørlige Texas og noe senere i Arizona og New Mexico. I oktober 1994 ble de første svermer oppdaget i California. Rasen går under navnet «killer bee», men er ikke fullt så ille som sitt rykte.
I østlige deler av Asia finnes en annen biart, A. cerana,som også nyttes i honningproduksjon. Den er mindre en A. mellifera,og blir stadig oftere byttet ut med sistnevnte i tempererte soner av Øst-Asia.
Nytte
Det er ca. 4000 birøktere i Norge, med til sammen ca. 80 000 kuber, se birøkt. I tillegg til honningproduksjonen er honningbiene våre viktigste pollinerende insekter.
Sosial organisering
Honningbien er et sosialt insekt som i likhet med andre sosiale årevinger som humler, maur og stikkveps har to typer hunner: arbeidere som er ufruktbare og måler ca. 12–13 mm, samt dronningen som er fruktbar og måler ca. 20 mm. Sistnevnte kjennes i tillegg på at bakbena mangler pollenkurver. Hannene, eller dronene, dannes av ubefruktede egg og måler ca. 16–17 mm. De kjennes på sin klumpete kropp og store øyne som støter mot hverandre på issen.
Mens det for eksempel i en maurtue kan være flere eggleggende dronninger, finnes det bare én hos biene. Rundt seg har hun om sommeren ca. 50 000 arbeidere. Hun legger eggene i det midtre av kuben, om våren inntil 1500 per døgn. Eggene klekkes etter 3 dager. I de neste tre dagene fôres larvene med et spesielt næringsrikt sekret fra noen hodekjertler på unge arbeidere. Etter denne perioden med «morsmelk» får de en blanding av nektar og pollen. Hele larveperioden varer i 6 dager og avsluttes ved at de forpupper seg i kammeret sitt der åpningen forsegles med voks. Total utviklingstid fra egg til voksen arbeider tar knapt 3 uker. Dronene bruker imidlertid 3 dager lengre og utvikles i celler som er noe større. Dronningen bruker, på tross av sin anselige størrelse, 5 dager kortere tid enn arbeiderne og utvikles i egne, store kamre. Dronninger er genetisk like arbeidere, men utvikler sine karakterer ved at de gjennom hele sin larveperiode fores med «dronning-gelé», et sekret som ligner den «morsmelk» arbeiderne får i starten, men som er enda mer næringsrikt. Før de klekkes utpå sommeren, svermer den gamle dronningen ut med halve kubens arbeidere på jakt etter et nytt bosted. I mangel av en kube kan de godt slå seg ned i en hul trestamme, som er deres opprinnelige tilholdssted. De gjenværende arbeiderne blir nå urolige fordi ingen dronning kan gi dem de kjemiske stoffene de trenger for å fungere i et velordnet samfunn. Etter noen dager klekkes imidlertid den første nye dronningen. Senere dronninger vil straks bli drept idet de kryper ut av sine utviklingskamre, og drøyer derfor denne prosessen lengst mulig i håp om at den nye dronningen skal omkomme. En til to uker gammel svermer den unge dronningen ut og parer seg høyt oppe i luften med droner, gjerne 9–10 forskjellige fra andre kuber. Sæden oppbevares i en egen blære og varer for resten av hennes liv. Kubens egne droner jages ut og dør etter kort tid. Dronningen kan leve i 4–5 år, mens arbeiderne om sommeren bare lever i 4–5 uker.
Om høsten opphører produksjonen av nye larver. Larve- og pollenkamrene renses ut og fylles med honning. Arbeidere som overvintrer lever til neste vår. Vinteren gjennom sitter de i tette klaser og suger honning, eller sukkervann som birøktere har gitt dem som erstatning. I sentrum av klasen, der dronningen sitter, er temperaturen ca. 35 °C, mens den i periferien er ca. 20 °C.
Arbeidsdeling
Blant arbeiderne er det en utpreget arbeidsdeling. I sin første leveuke utfører en arbeider renhold, fôring av larver eller bygging av voksceller. Voksen skilles ut av kjertler på undersiden av bakkroppen. Etter ca. 2 uker flyr de ut av kuben, noen som nektarsamlere og andre som pollensamlere. Nektar suges opp med den lange tungen, gjerne fra langkronede blomster, og lagres i kroen. Tilbake i kuben plasseres nektaren i egne celler, der den suges opp av innearbeidere som støter opp dråper til munnen slik at vannet fordamper. Samtidig tilsettes stoffer som omdanner nektarsukkeret til næringsrik og lett fordøyelig honning. Honningen lagres i celler i et bredt belte langs periferien av kuben. Pollensamlerne fyller alltid kroen med litt honning før de flyr ut. Pollenet skrapes av pollenbærerne med kjevene og tilsettes litt av honningen. Det henger seg fast i kroppsbehåringen der det under flukten til neste blomst skrapes opp med kammer på bakbenas sterkt utvidede, første fotledd. Det lagres som store klumper i egne pollenkurver på hver av bakleggene. Tilbake i kuben plasseres det i egne celler som ligger mellom larvekamrene og honningkamrene. Foruten de arbeidsoppgavene som alt er nevnt, er det bier som oppvarter dronningen eller dronene, forsvarer kuben eller produserer kroppsvarme for å gi larvene den riktige temperaturen, ca. 35 °C, for vellykket utvikling. På varme dager kan vokskakene fuktes med vann, mens biene står stille med raske vingeslag for å kjøle kuben ved fordamping.
Kommunikasjon
Biene er kjent for sitt «døvstumspråk», der de kan fortelle hverandre hvor de skal fly for å finne honningkilder kanskje flere kilometer borte. De nytter spesielle dansebevegelser som blir forstått av andre, de gir opplysninger om kompassretning og avstanden til stedet. Hos de ulike birasene har man registrert noe forskjellige dialekter i dette språket.
Kommentarer
17. juni 2013 skrev Roger Amundsen
Link fra "bistikk" ledet til denne artikkelen. Men det står ikke noe om det? Heller ikke under "Humler og bier" står det noe om forsvarsmekanismene.
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.