honningbie

Honningbien er et sosialt insekt som i likhet med andre sosiale årevinger som humler, maur og stikkeveps har to typer hunner: arbeidere som er ufruktbare og måler ca. 12–13 mm, samt dronningen som er fruktbar og måler ca. 20 mm. Dronningen kjennes i tillegg på at bakbena mangler pollenkurver. Hannene, eller dronene, dannes av ubefruktede egg og måler ca. 16–17 mm. De kjennes på sin klumpete kropp og store øyne som støter mot hverandre på issen.

• Les mer om kjønnsbestemmelse hos bier: haplodiploidi

Arten er delt i en rekke raser som viser forskjeller både i farge, gemytt, svermelyst og honningproduksjon. Den opprinnelige vest-europeiske rasen er ensfarget brun. I mange land, deriblant Norge, er det innført en rekke andre raser, for eksempel italienerbien, som er gulrød på de to første bakkroppsleddene, krainerbien og kaukasusbien, samt krysninger av disse og andre.

I østlige deler av Asia finnes en annen biart, Apis cerana, som også nyttes i honningproduksjon. Den er mindre en Apis mellifera,og blir stadig oftere byttet ut med sistnevnte i tempererte soner av Øst-Asia.

Det er ca. 4000 birøktere i Norge (2017), med til sammen ca. 80 000 kuber. I tillegg til honningproduksjonen er honningbiene våre viktigste pollinerende insekter.

Mens det for eksempel i en maurtue kan være flere eggleggende dronninger, finnes det bare én hos biene. Rundt seg har hun om sommeren ca. 50 000 arbeidere. Hun legger eggene i midten av kuben, om våren inntil 1500 egg per døgn.

Eggene klekkes etter 3 dager. I de neste tre dagene fôres larvene med et spesielt næringsrikt sekret fra noen hodekjertler på unge arbeidere. Etter denne perioden med «morsmelk» får de en blanding av nektar og pollen. Hele larveperioden varer i 6 dager og avsluttes ved at de forpupper seg i kammeret sitt der åpningen forsegles med voks. Total utviklingstid fra egg til voksen arbeider tar knapt 3 uker. Dronene bruker imidlertid 3 dager lengre og utvikles i celler som er noe større. Dronningen bruker, på tross av sin anselige størrelse, 5 dager kortere tid enn arbeiderne og utvikles i egne, store kamre.

Dronninger er genetisk like arbeidere, men utvikler sine spesielle karaktertrekk ved at de gjennom hele sin larveperiode fores med «dronning-gelé», et sekret som ligner den «morsmelken» arbeiderne får i starten, men som er enda mer næringsrik.

Før nye dronninger klekkes utpå sommeren, svermer den gamle dronningen ut med halvparten av kubens arbeidere på jakt etter et nytt bosted. I mangel av en kube kan de godt slå seg ned i en hul trestamme, som er deres opprinnelige tilholdssted.

De gjenværende arbeiderne blir nå urolige fordi ingen dronning kan gi dem de kjemiske signalstoffene de trenger for å fungere i et velordnet samfunn. Etter noen dager klekkes imidlertid den første nye dronningen. Senere dronninger vil straks bli drept idet de kryper ut av sine utviklingskamre, og de drøyer derfor lengst mulig før de kommer ut, i håp om at den nye dronningen skal omkomme. En til to uker gammel svermer den unge dronningen ut og parer seg høyt oppe i luften med droner, gjerne 9–10 forskjellige hanner fra andre kuber. Sæden oppbevares i en egen blære og varer for resten av livet hennes. Kubens egne droner jages ut og dør etter kort tid. Dronningen kan leve i 4–5 år, mens arbeiderne om sommeren bare lever i 4–5 uker.

Om høsten opphører produksjonen av nye larver. Larve- og pollenkamrene renses ut og fylles med honning. Arbeidere som overvintrer lever til neste vår. Vinteren gjennom sitter de i tette klaser og suger honning, eller sukkervann som birøktere har gitt dem som erstatning. I sentrum av klasen, der dronningen sitter, er temperaturen ca. 35 °C, mens den i periferien er ca. 20 °C.

Blant arbeiderne er det en utpreget arbeidsdeling. I sin første leveuke utfører en arbeider renhold, fôring av larver eller bygging av voksceller. Voksen skilles ut av kjertler på undersiden av bakkroppen. Etter ca. to uker flyr de ut av kuben, noen som nektarsamlere og andre som pollensamlere.

Biene er kjent for sitt «dansespråk», der de kan fortelle hverandre hvor de skal fly for å finne honningkilder kanskje flere kilometer borte. De nytter spesielle dansebevegelser som blir forstått av andre, de gir opplysninger om kompassretning og avstanden til stedet. Hos de ulike birasene har man registrert noe forskjellige dialekter i dette språket.

• birøkt
• bistikk
• honning
• humler og bier