Bivoksen brukes til å bygge opp cellene i en bikube.

Av /Store norske leksikon ※.

Bivoks er middels hard, gulfarget voks som utskilles fra kjertler hos biene og brukes til å bygge opp cellene i bikuben.

Faktaboks

Uttale
bˈivoks
Også kjent som
cera flava

Den har en honninglignende lukt og en svak, karakteristisk smak.

Voksen består hovedsakelig av myricylpalmitat, cerotinsyre og dens estere samt noen høytsmeltende alkaner.

Utvinning og bruk

Bienes honning lagres i cellene i bikuben. Etter at honningen er slynget ut av cellene, smeltes bikubecellene og voksen kan utvinnes.

Voksen smelter i området 62–65 °C og brukes blant annet i bonemasser, i behandling av lær, fremstilling av vokspapir, i litografi og i en rekke andre tekniske øyemed.

Voksen blekes ofte, for eksempel ved innvirkning av sollys eller av kjemiske oksidasjonsmidler. Den blekte voksen, cera alba, ligner den ublekte i de fleste egenskaper, men lukten og smaken er mindre utpreget. Dette brukes en del i salver og kosmetikk og i spesielle lys, særlig kirkelys.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg