amerikabartege

Amerikabartege er en stor og iøynefallende art. Den er 15–20 millimeter lang, hvor hannen er noe mindre enn hunnen. Arten er dermed en av de største som er påvist i Norge, og kan kun forveksles med maskeringstege. Den er rødbrun i fargen, med gule flekker og svarte felt. Det sikreste kjennetegnet på amerikabartege er de flattrykte, åre-aktige bakleggene. Den har i tillegg et lyst/hvitt w-formet mønster tvers over vingene, omtrent midt på. I tillegg er kroppen under vingene farget i gult og svart (vepse-aktig).

Amerikabartegen kan legge opptil 80 egg. Eggene er tønneformet, to millimeter lange og én millimeter brede, lysebrune til rødbrune. Eggene legges i lange rekker på nålene av bartrær fra midten av juni til begynnelsen av august, og klekker etter 10–14 dager. Individene går igjennom fem nymfestadier, som totalt varer omkring fem uker. De voksne individene overvintrer og dukker opp igjen i mai–juni. Arten kan ha alt fra én til fire generasjoner per år avhengig av klimatiske forhold.

Amerikabartege lever på bartrær, og er påvist på hele 48 ulike arter av bartrær. I det første nymfestadiet suger den gjerne plantesaft direkte av nålene på bartrær. Senere nymfestadier og voksne individer går derimot over på kongler og livnærer seg av frø under utvikling. Om våren kan de voksne individene leve av hannblomster av bartrær.

Amerikabartege hører naturlig hjemme på vestkysten av USA; fra nordlige deler av Mexico og nordover til Canada. Etter andre verdenskrig spredte arten seg østover i USA og nådde østkysten på 1990-tallet. Den ble tilfeldig innført til Europa på slutten av 1990-tallet, og har siden spredt seg kraftig over hele kontinentet. I femårsperioden 2003–2008 ble arten dokumentert som ny for hele 21 europeiske land. Den er også påvist i Asia (blant annet Japan, Kina og Korea), Afrika (blant annet Tunisia, Marokko og Gabon), Mellom-Amerika (blant annet Costa Rica og Sør-Amerika (blant annet Chile).

I Norge ble arten først påvist i 2009. Siden er det gjort en rekke enkeltfunn langs kysten fra Agder til Vestland. Det er gjort ett enkelt funn i Troms og ett enkeltfunn i Østfold. Disse individene har trolig spredt seg til Norge fra Storbritannia eller kontinentet, noe som bekreftes av at den også er funnet på oljeinstallasjoner i Nordsjøen. Den er også påvist i Oslo og Hønefoss på importerte varer til Norge.

Det er ikke påvist nymfer av denne arten i Norge, og det er derfor noe usikkert om den er etablert her. Det antas at den enten allerede er etablert, eller at den vil bli det i løpet av kort tid.

Om våren kan de voksne individene leve av hannblomster av bartrær, og på den måten gi deformerte blomster og redusert pollenproduksjon, men det er som frøspiser at arten gjør størst skade. I Norge vil vertsplantene hovedsakelig være gran og furu. Skadeomfanget blir ofte målt til mellom 20 og 40 prosent reduksjon i produksjonen av frø, men opptil 70 prosent reduksjon er målt andre steder i Europa.

Arten kan trolig også bidra til spredning av soppen Sphaeropsis sapinea, som gir skader på bartrær.

Fordi amerikabartege overvintrer som voksen, kan den på høsten søke mot menneskeskapte konstruksjoner, som hus og hytter. De kan aggregere i større ansamlinger ved hjelp av feromoner. I USA har man påvist at overvintrende individer av amerikabartege har vært i stand til å punktere vannledninger (PEX), som dermed har gitt vannskader.

• nebbmunner
• teger
• kantteger