I videste forstand sidestilte, lette, flate, parete bevegelige organer for flukt hos dyr. De drives av brystmuskler og slår slik at luftens mottrykk fører kroppen opp og frem.

Hos insekter er vingene tynne, plateformede hudfolder, bevegelig festet til brystsegmentene (thorax). Hos virveldyr kan vinger forekomme i tre utforminger av forlemmene: A) Hos fugler er forlemmenes knokler sterkt forlenget og utstyrt med lange, stive svingfjær, som er festet til forarmen (armsvingfjær) og til tre fingrer i «hånden» (håndsvingfjær). Disse utgjør sammen størstedelen av vingeflaten. B) Hos flaggermus er vingeflaten en hudfold, patagium, utspent mellom for- og baklemmene og avstivet med fire forlengede fingrer på forlemmet. C) De utdødde flygeøgler hadde tilsvarende membranlignende vinger støttet av den meget sterkt forlengede fjerde finger.

Mange flygende dyr kan gli gjennom luften på svakt bevegelige, utstrakte bæreflater, f.eks. flygefisk på sine forstørrede brystfinner og flygeekorn og flygepungdyr på utspente hudfolder mellom for- og baklemmer (glide-membraner).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.