('en håpende'), lingvo internacia, internasjonalt hjelpespråk, et kunstspråk skapt av den polske legen Ludwik Lejzer Zamenhof (1859–1917) i Warszawa. Han offentliggjorde sitt prosjekt 1887 under pseudonymet Doktoro Esperanto, og dette navnet gikk senere over på selve språket. Esperanto er det kunstspråket som har fått størst utbredelse i verden. Det brukes på kongresser, i reiselivet, i internasjonal korrespondanse og til en viss grad i forretningslivet. En rekke radiostasjoner sender regelmessig på esperanto. Flere forsøk på forbedring av esperanto har vært fremsatt, f.eks. ido, novial, men ingen av dem har fått noen tilslutning.

Hvert fonem betegnes med én bokstav; hver bokstav har en fast definert uttale, og alle ord uttales som de skrives. Det er 5 vokaler, a, e, i, o [å], u [o]. For fonemer som det latinske alfabetet mangler egne tegn for, er det skapt nye ved hjelp av en aksent: ĉ [tʃ], ĝ [dʒ], ĥ [x], ĵ [ʒ], ŝ [ʃ], ŭ [kort u i diftong]; bokstavene q, w, x, y brukes ikke.

Grammatikken er meget enkel og uten unntak. Orddannelse skjer ved sammensetning av uforanderlige elementer (agglutinerende språk). Ordklasser og former betegnes ved faste endelser, f.eks. am-o (kjærlighet), am-a (kjærlig, adj.), am-e (kjærlig, adv.), am-i (å elske), mi am-as (jeg elsker) osv. Det finnes bare én bestemt artikkel, la, som er uforanderlig. Ordforrådet består av internasjonale ordrøtter, vesentlig av romansk og germansk opprinnelse, hvorav igjen kan dannes en tallrik mengde avledninger ved hjelp av for- og etterstavelser: tond-i (å klippe), tond-il-o (saks); arb-o (tre), arb-ar-o (skog), arb-et-o (busk), arb-et-ar-o (buskas), arb-ar-et-o (lund); patr-o (far), patr-in-o (mor), ge-patr-o-j (foreldre); grand-a (stor), mal-grand-a (liten) osv. I ordstilling og orddannelse søker man å oppnå størst mulig klarhet.

Språkets utvikling overvåkes av Akademio de Esperanto. Arbeidet for utbredelse av esperanto ledes internasjonalt av verdensforbundet Universala Esperanto-Asocio med hovedsete i Rotterdam. Forbundet har avdelinger og representanter i over 100 land og har konsultativ status i UNESCO. Det har videre et system av representanter (delegitoj) rundt om i verden som står til tjeneste ved forespørsler, reiser o.l.

Den første norske esperanto-forening ble stiftet i 1906 i Oslo. Norsk Esperanto-Forbund (Norvega Esperantista Ligo) ble stiftet 1911 og er tilsluttet Universala Esperanto-Asocio. Forbundet utgir bladet Norvega Esperantisto (Esperantobladet) og driver studie- og opplysningsvirksomhet. Esperantoforlaget utgir norske lærebøker og ordbøker i esperanto og annen esperanto-litteratur.

Esperanto har etter hvert fått en betydelig litteratur, både original og oversatt. Hovedverker av Dante, Dickens, Shakespeare, Gogol, Molière, Schiller, Goethe, H. C. Andersen, Strindberg, likeledes Bibelen og Koranen, er oversatt til esperanto. I Norge er verker av Bjørnson, Ibsen og Hamsun oversatt til esperanto.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.