trollhegg

Frangula alnus, trollhegg. Foto fra: Allindelille Fredskov ved Ringsted, Danmark

Frangula alnus, trollhegg. Foto fra: Kielstrup Sø

Artikkelstart

Trollhegg er en busk eller lite tre i trollheggfamilien. Bladene kan overfladisk ligne hegg, men blomstene er helt annerledes. Trollhegg finnes i lavlandet i Sør-Norge og nordover til Nordland.

Faktaboks

Etymologi

Av latin frango, bryte i stykker, navn på trollhegg hos Dodoens, 1583.

Alnus på grunn av bladenes likhet med or.

Også kjent som

Frangula alnus

Tidligere Rhamnus frangula

Beskrivelse

Trollhegg busker eller trær på inntil seks meters høyde. Kvistene har mørk bark. Bladene er blankt grønne og har tydelige, svakt bua sidenerver som går ut til den helranda bladkanten. Bladene er uten hår.

Blomstene er tokjønna og femtallige, med fem begerblad, fem små, hvite kronblader og fem pollenbærere. Fruktemnet har en kort griffel. Blomstene har nektar og besøkes av mange ulike, små insekter. Frukten er en steinfrukt som under modning endrer farge fra grønt via rødt til glinsende svart.

Utbredelse

Trollhegg vokser i skog, både på fuktige steder og i tørrere områder som varme lier.

Arten er vanlig på Østlandet innover i dalførene opp mot fjellet. Videre finnes den i kyst- og fjordstrøk til sørlige deler av Nordland. Verdensutbredelsen er Europa, Vest-Asia og Nordvest-Afrika.

Navn og kulturhistorie

De modne trollheggfruktene er svarte.
Trollhegg med frukter
Av .

Trollhegg har hatt mange lokale, folkelige navn, trolig fordi ulike deler av plantene har hatt anvendelse for folk. En gruppe navn er brakall med varianter som brakæll og bragåll. Betydningen til disse navnene er uklar. Andre navn er nedsettende betegnelser med hund eller troll, slik som hundehegg, hundeved, trollkjerringhegg og trollebær.

Tørket bark, frangulabark, har vært brukt som avføringsmiddel på samme måte som bark av den nordamerikanske slektningen Frangula purshiana, sagradabark. Frangulabark regnes som tradisjonelt plantebasert legemiddel, det vil si at preparatet har langvarig sikker bruk, men uten at kravene til dokumentert virkning er oppfylt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon : floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg