Elizabeth 1

Faktaboks

Elizabeth 1
Elizabeth I
Elisabeth I
Elisabet I
Født
7. september 1533, Palace of Placentia, England
Død
24. mars 1603, Richmond Palace, England
Elizabeth i kroningskappe, maleri fra omkring 1600, basert på en tapt original fra 1559.
Av .

Elizabeth 1 var dronning av England fra 1558 til 1603. Hun var datter av Henrik 8 og hans andre dronning Anne Boleyn.

Elizabeth regnes som en av Englands betydeligste regenter. I tillegg til å ha politisk teft og evne til å håndtere vanskelige situasjoner, var hun en god menneskekjenner og valgte fremragende rådgivere. Den elisabethanske tiden, som har fått navn etter Elizabeth, blir ofte framstilt som en gullalder av historikere. I hennes regjeringstid ble England en økonomisk stormakt med en blomstrende renessansekultur; særlig teateret hadde en storhetstid med William Shakespeare og Christopher Marlowe blant de største navnene.

Elizabeth gjennomførte i praksis reformasjonen i England gjennom Act of Supremacy i 1558 og Act of Uniformity i 1559 og England ble etter hvert den ledende protestantiske staten i Vest-Europa. Konflikten med det katolsk-dominerte Europa toppet seg med henrettelsen av den skotske, katolske dronningen Maria Stuart. Dette var den direkte foranledningen til at England ble angrepet av Spania, men Filip 2s «uovervinnelige» spanske armada ble tilintetgjort i 1588, og England ble mer enn noen gang en stormakt på havet.

Selv giftet Elizabeth seg aldri, til tross for at hun hadde en lang rekke friere. Hun ble derfor kalt The Virgin Queen («jomfrudronningen»). Flere områder (Virginia, Virgin Islands) er oppkalt etter henne. Hun etterlot seg ingen arvinger, og var den siste monark i England av slekten Tudor. Etter hennes død gikk tronen over til den skotske slekten Stuart og Jakob 1.

Biografi

Tidlige år

Elizabeth 1 som prinsesse, cirka 1547. Sannsynligvis malt for Henrik 8.
.

Elizabeth 1 var datter av Henrik 8 og Anne Boleyn. I 1536, da Elizabeth var to år gammel, ble Henriks og Annes ekteskap erklært ugyldig og Anne ble henrettet for utroskap, incest og forræderi. Elizabeth ble erklært uektefødt og dermed fratatt sin plass i arverekkefølgen, en skjebne hun delte med den eldre søsteren Maria. Henrik 8 giftet seg samme år med Jane Seymour, som i 1537 fødte sønnen Edvard, den senere Edvard 6. Jane døde kort tid etter fødselen, og Elizabeth vokste opp i hoffkretsen omkring broren Edvard. Da Henrik 8 døde i 1547 fikk både Maria og Elizabeth, i tråd med Henriks testamente, tilbake sine plasser i arverekkefølgen etter broren Edvard 6.

Under brorens Edvard 6s regjeringstid var Elizabeth en tid hos ekteparet Thomas Seymour, kongens morbror, og Katarina Parr, som hadde vært Henrik 8s siste kone. Oppholdet hos dem har blitt beskrevet som traumatisk for den unge Elizabeth. I 1548 døde Katarina i barsel, og året etter ble Thomas henrettet for konspirasjon mot kongen, da Edvard 6s rådgivere anklaget ham for å ville gifte seg med Elizabeth og styrte Edvard.

Som protestant var Elizabeth i stadig fare under søsteren Maria, som overtok tronen i 1553 etter Edvard 6s død. Elizabeth satt en kort tid i fengsel i Tower, og hennes liv var truet. Men hun reddet seg ved list, og fulgte katolsk skikk i det ytre. Romerkirken tiltalte henne, men hun var ikke i tvil om at Englands hersker måtte tilhøre det protestantiske Europa.

Dronning

Darnley-portrettet fra cirka 1575 viser Elizabeth 1 som dronning. Det er oppkalt etter en tidligere eier og befinner seg på The National Portrait Gallery i London.

/National Portrait Gallery.
Lisens: CC BY NC ND 3.0
Elizabeth malt etter beseiringen av Den spanske armada. Armadaen er fremstilt i vinduene bak dronningen. Elizabeth holder en globus i hånden, et symbol på hennes verdensomspennende makt.

Elizabeth 1 bæres frem.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ved Marias død i 1558 ble Elizabeth dronning. Hennes svoger Filip 2 og senere flere andre fyrster fridde til henne, men hun ville ikke gifte seg og utnyttet frieriene utenrikspolitisk. Selv om hun forble ugift, og dermed fikk tilnavnet «jomfrudronningen», skapte hennes forhold til menn stadige forviklinger ved hoffet. Størst rolle spilte Robert Dudley, jarl av Leicester, og etter hans død i 1588 hans stesønn, Robert Devereux, 2. jarl av Essex.

Elizabeth hadde fått en humanistisk utdannelse og interesserte seg for kunst og vitenskap etter renessansens skikk.

I sin politikk fulgte hun ingen faste linjer, men forstod i de avgjørende øyeblikk å velge det som var mest fordelaktig for hennes rike og henne selv. Hun sympatiserte med katolisismen, men gjennomførte reformasjonen i England ved å innføre den episkopale kirkeforfatning med kronen som øverste kirkelige makt. Hun ble nesten tvunget til dette av hensyn til Spania og paven, som ikke ville anerkjenne henne som ektefødt.

Elizabeth styrte med stor myndighet og selvrådighet, men Englands store fremgang i hennes regjeringstid skyldes mest hennes dyktige rådgivere, fremfor alt William Cecil (lord Burghley). Parlamentet ble ofte sammenkalt, og Elizabeth tok hensyn til det. Hun var sparsommelig, og finansene ble holdt i god orden; åkerbruk og industri gikk frem, og Englands handels- og sjøfartsvelde ble grunnlagt.

I Skottlands religiøse stridigheter blandet hun seg stadig inn og understøttet protestantene; likeledes pustet hun til oppstanden mot sin misunte rival til Englands trone, Maria Stuart. Da Maria i 1568 flyktet til England, lot Elizabeth henne fengsle. Forsøkene på å befri Maria og de stadige katolske mordforsøk (blant annet Anthony Babingtons) mot Elizabeth, medvirket til at hun lot Maria bli henrettet i 1587.

For å skyve fra seg skylden for denne ugjerningen, lot hun statssekretær William Davison fengsle, angivelig fordi han hadde overskredet sin fullmakt. Den spanske kongen Filip 2, som gjennom 30 år hadde funnet seg i engelskmennenes plyndringer av de spanske sølvflåter og kolonier, søkte å hevne Marias henrettelse ved å sende ut Den spanske armada i 1588. Hans angrep mislyktes fullstendig, og krigen med Spania økte bare Englands herredømme på havet.

Seieren over Spania og Englands fremgang styrket Elizabeths popularitet, men den puritanske ånd som tiltok sterkt i hennes senere år, var fremmed for henne. Som stuartene senere, forfulgte hun de puritanske dissentere med strenge lover. Hennes yndling Essex' opprør og henrettelse i 1601 formørket hennes siste år.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Primærkilder

  • Camden, William (1970). The History of the Most Renowned and Victorious Princess Elizabeth, late Queen of England. MacCaffrey, Wallace T. (red). Chicago: University of Chicago Press.
  • Elizabeth I (2000). Elizabeth I: Collected Works. Chicago: Chicago University Press.
  • Spenser, Edmund (1596). The Faerie Queene. London: William Ponsonbie.

Sekundærlitteratur

  • Bucholz, Robert & Key, Newton (2009) Early Modern England 1485–1714: A Narrative History 2nd Edition. Chichester: Wiley-Blackwell.
  • Herrmann, Richard: Livet med Elizabeth og andre kongelige personer : historien om Tudor-dynastiet på den engelske tronen, 1986, isbn 82-02-10705-9, Finn boken
  • Hibbert, Christopher: The virgin queen : Elizabeth I, genius of the Golden Age, 1991, isbn 0-201-15626-1, Finn boken
  • Jenkins, Elizabeth: Elisabeth den store, 1961, Finn boken
  • MacCaffrey, Wallace T.: Elizabeth I, 1993, isbn 0-340-56167-x, Finn boken
  • Neale, John E.: Queen Elizabeth, 1934, Finn boken

Nettartikler

  • Collinson, Patrick (2004/2012). Elizabeth I (1533–1603). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford: Oxford University Press.

Kommentarer (7)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Dere skriver Elizabeth, men Henrik (for Henry og Heinrich) og Vilhelm (for William/Wilhelm/Guillaume) – og her kunne jeg tilføyd mange et cetera. Hvorfor får ikke kvinnelige, historiske regenter norske navneformer når det er tradisjon for det for mannlige, historiske regenter?

svarte Ida Scott

Hei! Godt spørsmål. Tradisjonelt har også mange kvinnelige regenter fått norske navneformer. Blant annet har kvinnelige engelske/britiske regenter ved navn Mary fått navnet Maria og Anne fått formen Anna på norsk. For russiske regenter har Jekaterina fått formen Katarina. Så det er ikke tilfelle at kvinnelige regenter generelt ikke får norske navneformer. Jeg vet ikke hvorfor det er annerledes med Elizabeth, men kanskje fagansvarlig har et bedre svar på spørsmålet. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

svarte Peter Sigurdson Lunga

Hei hei! Det finnes nok ikke noe bedre svar, dessverre, enn at de norske konvensjonene for oversettelse av utenlandske navn har vært inkonsekvente. En kan for eksempel vise til Sigrun Høgetveit Bergs bok om Reformasjonen fra 2014 der man skriver Henrik VIII, Elizabeth, og ellers både Anna og Anne Boleyn.

En kan naturligvis diskutere om man faktisk bør akseptere så inkonsekvente konvensjoner, men dette bør kanskje skje på redaksjonelt nivå?

svarte Ida Scott

Vi bruker vanligvis de mest brukte formene, selv om det kan være inkonsekvent. For eksempel heter vår artikkel Anne Boleyn, selv om den norske formen tradisjonelt er Anna Boleyn, fordi formen Anne er blitt mer vanlig, og det er det de fleste søker etter. Når det gjelder Mary, er derimot formen Maria fortsatt det vanligste på norsk, derfor heter våre artikler Maria den blodige og Maria Stuart. Så dette er altså et område der vi følger sedvane heller enn å være helt konsekvente. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

skrev Peter Sigurdson Lunga

Jepp. Og det er nok svaret her i dette tilfellet også. Elizabeth er vanligere å bruke på norsk enn Elisabet, mens Henrik er vanligere en Henry for hennes fars vedkommende.

skrev Tor-Ivar Krogsæter

I så tilfelle vil jeg anbefale at de artiklene det gjelder får alternative navneformer ført opp i faktaboksen, da gjerne av typen (der det er høvelig):
Tradisjonell form: Elisabeth I / Elisabet I
eller
Norsk form: Elisabeth I / Elisabet I
eller noe i den retning; da blir alle navneformene søkbare. Ideelt sett hadde man hatt pekersider også, slik Wikipedia har.

svarte Ida Scott

Vi har noe som heter nøkkelord, som er usynlig for leserne, men som gjør at man får treff også hvis man søker på andre former, og jeg har nå lagt inn formene Elisabeth og Elisabet i faktaboksen også. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg