skaut

Artikkelstart

Skaut er et hodeplagg for kvinner og brukes i dag primært til bunad. Det er sydd av linlerret eller bomull og kan være dekorert med blonder eller broderi.

I folkedrakttradisjonen Hordaland og Telemark ble skautet brukt av gifte kvinner mens det i Gudbrandsdalen ble brukt av alle kvinner uavhengig av sosial status. I enkelte bygder på Vestlandet bar ugifte mødre et såkalt skammeskaut som viste at de hadde fått barn utenfor ekteskap.

Fram til begynnelsen av 1900-tallet gikk norske kvinner med hodeplagg ute blant folk og den dagen de stod brud var siste dag med utslått hår. Første dag som nygift ble tradisjonelt innledet med en seremoni hvor kvinnen ble iført skaut. På 1970-tallet fikk skautet en ny oppblomstring som en motvekt mot 1960-tallets stive og tuperte hår.

Skaut kan også brukes om en strimmel av lin eller knipling under lue (mest i eldre tider og på Vestlandet).

Skaut har også blitt brukt i andre kulturer enn den norske, både for å beskytte hodet mot sol og for å ikke få hår i arbeid og mat. Den vanligste årsaken til bruk av skaut er likevel å dekke håret, noe blant annet den muslimske hijaben gjør.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg