Transsibirske jernbane

Den transsibirske jernbanes østlige endestasjon i Vladivostok.

Den transsibirske jernbanen
Av .

Tsar Alexander III signerte våren 1891 avtalen om å bygge den transsibirske jernbanen, og byggearbeidet ble påbegynt året etter. Det ble et stadig sterkere ønske i Russland om å knytte de sentrale, europeiske delene av landet mellom Moskva og St. Petersburg sterkere til områdene i Sibir, og ikke minst få en mer effektiv tilknytning til de russiske provinsene ved Stillehavet. Viktig i denne sammenhengen var at byen Vladivostok hadde utviklet seg til stor havneby, og behovet for transport derfra til de europeiske områdene var sterkt økende. Den eneste muligheten så langt var med hest og vogn, og med en transporttid som kunne nærme seg et halvt år.

Faktaboks

også kjent som:

Den transsibirske jernbanen

Den transsibirske jernbanen går fra Moskva til Vladivostok og med en lengde på rundt 9500 kilometer er den en av verdens lengste sammenhengende banestrekninger. Byggingen foregikk fra begge sider og den ble selvsagt åpnet i mange etapper. I 1898 var banen ferdig fra Moskva til Irkutsk ved Bajkalsjøen hvoretter ble den forlenget til Kabarovsk hvor den ble knyttet til banen som var bygget fra Vladivostok. I 1916 ble hele banen offisielt åpnet, og da var det en sammenhengende linje fra Petrograd (daværende navn på St. Petersburg) til Vladivostok.

Den transsibirke jernbanen har stor betydning for godstransport og internasjonal handel fra Øst-Asia til Europa. Det er beregnet at en kan spare rundt tyve dager med tog fremfor skip mellom f.eks Beijing og London. Betydningen av jernbanen har likevel vært størst for utviklingen av næringsliv og økonomisk aktivitet i den østlige delen av Russland, og mange av de større byene i Sibir er utviklet på grunn av banen. De største byene etter at banen har passert Ural og kommet inn i Asia er Omsk, Novosibirsk, Krasnojarsk, Irkutsk, Ulan Ude og Kabarovsk før Vladivostok. Det er også betydelig passasjertrafikk på banen, både lokalt og ikke minst for turister som reiser fra Moskva til Beijing via Ulan Bator.

Den transsibirske jernbanen er idag dobbeltsporet og med elektrisk drift. Den har flere betydelige sidelinjer, blant dem Transmongolia-banen fra Ulan Ude gjennom Ulan Bator til Beijing (2200 kilometer), Transmandjsuria-banen fra Tsjita forbi Harbin til Beijing (2800 kilometer) og Bajkal-Amur-banen fra Tajsjet via Tynda til Komsomolsk-na-Amure og Sovjetskaja (3800 kilometer). Transmongolia-banen ble bygget i perioden 1947-55 og er en viktig transportåre for godstrafikk og ikke minst for passasjertrafikken mellom Beijing og Russland. Baijkal-Amurbanen går nord for Transsibirbanen, ble bygget i i årene 1974-84 og ender i havnebyen Sovjetskaja Gavan ved Tatarstredet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg