Mansi, vogul, folkegruppe i Russland, i lavlandsområdene i Vest-Sibir, langs Ob-elven i det Khanty-Mansiske Autonome Område. De taler et ugrisk språk, nært beslektet med ostjakisk (se uralske språk). Sammen med en annen urbefolkningsgruppe, khanti, utgjør de omkring 2–3 % av den totale befolkningen i området, og teller anslagsvis 9000 mennesker.

Mansi og khanti er beslektet både språklig og kulturelt. Tidligere livnærte de seg først og fremst ved halvnomadisk reindrift, jakt, sanking og fiske. Området har vært rikt på pelsdyr som sobel, ekorn, villrein, elg og bjørn. Med Sovjetstaten og kollektiviseringen kom mange endringer. Jakten ble organisert i brigader, kombinert med andre aktiviteter. Etter hvert vant husdyrhold i mer russisk stil et visst innpass.

Det hersker uenighet om mansifolkets tidlige lokalorganisasjon. Det er mulig de var inndelt i en form for høvdingedømmer, og de har senere gjennomgått flere forandringer på dette feltet. Det har også foregått endringer i religiøs tro, men ofring til forfedrene og skogånder har vært viktig. Sjamaner har tradisjonelt en viktig funksjon i religiøst liv og helbredelse. Landskapet er preget av myr og taiga. Fra dette området kommer over 60 % av Russlands oljeproduksjon, og de senere årene er det blitt avslørt at denne virksomheten har medført store miljøødeleggelser. I 1980-årene begynte urbefolkningene å protestere mot den økologiske katastrofen, økonomisk utbytting og etnisk diskriminering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.