monisme

Monisme er en forklaring på mangfoldet i verden ut fra én substans eller ett grunnprinsipp. Den står i motsetning til dualisme og pluralisme.

Faktaboks

Uttale
monˈisme
Etymologi
av gresk monos, ‘alene, eneste’

Mange monister er materialister (for eksempel Demokrit, Thomas Hobbes, moderne fysikalister), og hevder at alle prosesser i verden kan forklares ut fra forandringer i materien.

Idealistiske monister (for eksempel George Berkeley, Johann Gottlieb Fichte, Francis Herbert Bradley) hevder at verdens grunnprinsipp er av åndelig art.

Nøytrale monister hevder at sjel og legeme ikke er distinkte substanser, men er aspekter ved én og samme substans (for eksempel Baruch Spinoza) eller kan reduseres til et tredje som er gitt umiddelbart i sanseerfaringen (for eksempel William James, Bertrand Russell). I de senere år har Donald Davidsons begrep om anomal monisme stått sentralt i den filosofiske handlingsteorien, og hevder at selv om det er en identitet mellom mentale og fysiske hendelser (monisme), er det ikke mulig å redusere dem verken definitorisk eller nomologisk til hverandre (anomalisme).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg