Lenvik er en kommune i Troms fylke, på begge sider av Gisundet som skiller Senja, Norges nest største øy, fra fastlandet. Av kommunens areal ligger rundt 60 prosent på Senja. Kommunesenteret Finnsnes ligger på fastlandet ved Gisundet der dette er smalest.

Lenvik ble opprettet som kommune ved innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. Av kommunen ble det på 1800-tallet skilt ut to områder som ble nye kommuner, Målselv 1848 med 2616 personer og Hillesøy 1855 med 951 personer. I 1871 ble så et mindre område med 80 personer skilt ut og slått sammen med et område av Balsfjord til den nye kommunen Malangen.

Lenvik fikk sine nåværende grenser i 1964, da kommunen ble utvidet med tre områder på Senja (folketall ved overføringen til Lenvik): nordre del av øya fra Hillesøy (1159), sørøstspissen på øya fra Sørreisa (129), og et område innenfor Laksefjorden fra Tranøy (106 personer).

Lenvik grenser i dag til Målselv i fjordene Malangen og Målselvfjorden i nordøst, til Målselv også på fastlandet i sørøst og til Sørreisa i sør. På Senja grenser Lenvik til Tranøy i sørvest og Berg i nordvest.

De nordre og vestre delene av Senja er svært berglendte, og landskapet her har alpin karakter med spisse tinder. Her når Reaiddaidcohkka 1001 moh. på grensen til Berg og Istindan 957 moh. noe lenger sør. Særlige den nordlige delen av øya er sterkt oppskåret av fjorder. Fastlandsdelen av Lenvik deles nesten i to av Rossfjorden–Rossfjordvatnet som løper parallelt med Gisundet. Også her er landskapet berglendt med flere topper over 1000 moh., høyest er Vassbruntinden, 1203 moh., nær grensen til Målselv.

Berggrunnen på fastlandet og på Senja sør for en linje Svanelvmoen–Skogsmobotnen består hovedsakelig av glimmerskifer og glimmergneis, samt noe marmor og kalkstein, alt tilhørende den kaledonske fjelkjedefoldingen (se kaledonske orogenese). Resten av Lenviks del av Senja består av gamle grunnfjellsbergarter, for det meste granitt og noen steder også gneis. I dette området har landskapet en mest utpreget alpin karakter etter sterk breerosjon i istidene.

Rossfjordvassdraget er varig vernet. To våtmarksområder på Senja er fredet på grunn av fuglelivet, Grasmyrskogvatnet og Skognesbotnen.

Av Lenviks befolkning bor 61 prosent på fastlandet og 39 prosent på Senja (2018). Bosetningen er først og fremst knyttet til kysten, både på Senja og på fastlandet, fremfor alt langs Gisundet på den 17 km lange strekningen mellom kommunesenteret Finnsnes og Gibostad. På nordre del av Senja er bosetningen i vesentlig grad samlet i fiskevær. Bosetning i innlandet er i stor grad begrenset til dalen mellom Finnfjordeidet og Rossfjord på fastlandet og til tre dalfører på Senja (regnet fra sør): Lakselvas dal med Fv. 86, Kvannelvas dal og dalen mellom Slettemoen og Grasmyrskogen med Fv. 229.

På fastlandet i sør ligger tettstedet og administrasjonssenteret Finnsnes (4658 innbyggere 2017), herfra går det bro over sundet til tettstedet Silsand (1271 innbyggere) på Senja. Lenger nord på Senjasiden ligger to tettsteder (folketall 2017): Gibostad (326) og lengst nord fiskeværet Husøy (285). Av Lenviks befolkning bor i alt 59 prosent i tettsteder mot 71 prosent i Troms som helhet (2017).

Etter Tromsø og Harstad har Lenvik størst befolkning blant kommunene i Troms. Folketallet har med unntak av 1980-årene vist vekst siden krigen, i tiårsperioden 2008–2018 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 0,7 prosent i fylket som helhet.

Fra 1970-tallet har Finnsnes utviklet seg til å bli et regionsenter for Midt-Troms, ikke minst som følge av den generelle veksten i etterspørselen etter private og offentlige tjenester og bedringen i kommunikasjonene. Kommunesenteret har på denne bakgrunn utviklet seg til et betydelig handels- og servicesentrum i tillegg sin funksjon som administrasjons-, kommunikasjons- og skolesenter.

Primærnæringenes betydning i kommunen er betydelig redusert, men utenom de største tettstedene er jordbruk, og særlig fiske, fortsatt av stor betydning. Primærnæringene omfatter i dag seks prosent av Lenviks arbeidsplasser (2015). Lenvik er blant de bedre jordbrukskommunene i Troms; jordbruket baseres på fôrproduksjon og husdyrhold med melke- og kjøttproduksjon.

Særlig på Senja har fisket stor betydning, og her finnes flere fiskevær. Fiskeflåten består av mange mindre fartøyer som fisker i nære farvann, men også av større båter, deriblant flere trålere, som driver fiske også i fjernere farvann. Båtene hjemmehørende i Lenvik ilandbrakte 2015 fangster til en førstehåndsverdi på i alt 249,5 millioner kroner. Imidlertid ble det i havnene i Lenvik samme år landet fangster til en førstehåndsverdi på 349,5 millioner kroner, noe som viser at fiskere også fra andre kommuner i stor grad ilandfører fangsten sine her. Torsk, skalldyr og sei er de viktigste fangstslagene. Det er etablert flere anlegg innen havbruk i Lenvik.

Industrien i Lenvik omfatter åtte prosent av arbeidsplassene i kommunen, 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannproduksjon/renovasjon. Næringsmiddelindustrien utgjør 45 prosent av de sysselsatte i industrien, noe som i første rekke skyldes fiskeforedling som finnes flere steder i kommunen. Også tekstil- og verkstedindustrien er i vesentlig grad basert på fisket. En meget betydelig industribransje ellers er metallindustri med Finnfjord Smelteverk AS som produserer ferrosilisium. Den omfatter 28 prosent av de industriansatte (2014).

Lenvik har en beskjeden vannkraftproduksjon. Det er bygd ut to kraftvrek med en samlet maskininstallsjon på 5,7 MW og en midlere årsproduksjon på 30,9 GWh. Største verk er Lysbotn i Lyselvvasdraget (se Helvetesdalen) med 29,9 GWh.

I Finnsnes kommer dagsavisen tf Folkebladet (tidligere Troms Folkeblad) ut.

Av de bosatte yrkestakerne i Lenvik har 17 prosent arbeid utenfor kommune, i alt fem prosent i de to nabokommunene på fastlandet, Sørreisa og Målselv, fire prosent i Tromsø og i alt to prosent i de tre øvrige Senja-kommunene.

Finnsnes er et viktig kommunikasjonssentrum. All veitrafikk mellom Senja og fastlandet går over Gisundbrua (1145 m). Fra Finnsnes fortsetter Fv. 86 sørøstover til E 6 og Bardufoss (stamruteflyplass). Finnsnes har hurtigruteanløp og hurtigbåtforbindelse, blant annet til Harstad og Tromsø.

Fv. 856 går nordover til Rossfjordstraumen hvorfra fylkesveier fortsetter videre på begge sider av Rossfjorden, og Fv. 855 fra Finnfjordbotn til Buktamo ved E 6. På Senja følger Fv. 861 Gisundet nordover til Mefjordbotn der fylkesvei fortsetter videre til Fjordgard, og Fv. 86 vestover til Torsken.

I Lenvik ligger Senja videregående skole med hovedbasse på Finnsnes og noen linjer lagt til Gibostad.Silsand har Senter for psykisk helse og rusbehandling for Midt-Troms, underlagt Universitetssykehuset Nord-Norge, med blant annet barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. På Silsand der det også et ungdomssenter under Bufetat.

Lenvik hører til Troms politidistrikt, Senja tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Midt-Troms regionråd sammen med Bardu, Berg, Dyrøy, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy.

Lenvik kommune tilsvarer soknet Lenvik i Senja prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lenvik til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Lenvik kommune (per 2016) inndelt i seks delområder med til sammen 39 grunnkretser:

  • Rossfjordområdet: Sultindvik, Rossfjord, Straumen øst, Straumen vest, Tårnelv, Langnes, Grønnjord, Tennskjer
  • Bjorelvnesområdet: Lenvik, Kårvik, Bjorelvnes
  • Finnsnesområdet: Trollvik, Finnsnes, Sandvik, Skogen, Stormyra, Fagernes, Finnfjord
  • Silsandområdet: Russevåg, Vågan/Vassjord, Stormo, Høgli/Grønli, Laukhella, Silsand, Olsborg, Grasmyr, Kvanli
  • Gibostadområdet: Grasmyrskogen, Skognes, Svartfjell, Gibostad, Grunnvåg, Årnes, Lysbotn
  • Stønnesbotn/Øyfjordområdet:Stønnesbotn, Botnhamn, Baltsfjord, Husøy, Fjordgård

I Bjorelvnes ligger Lenvik bygdemuseum med utleie av nordlandsbåter og rorbuer. Lenvik kirke i Bjorelvnes er en korskirke i tre, bygd 1879.

Det er et alpinanlegg ved Finnsnes. På Finnsnes har NRK Troms lokalkontor.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har tre skråstilte gullfargede årer mot en blå bakgrunn. Det symboliserer fiske og fiskeindustri.

Navnet kommer av norrønt Lengjuvík, etter et bortkommet elvenavn, Lengja, ‘den lange’.

  • Bertheussen, Carl: Kulturbilder fra gamle Hillesøy, 1988, isbn 82-90669-04-6,Finn boken
  • Hildring : fortellinger fra området som utgjorde Hillesøy kommune, 2007, isbn 978-82-997641-0-0, Finn boken
  • Personalhistorisk kildesamling for Lenvik 1626-1838, 1993, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.